Norge bør kutte toppskatt for å øke arbeidstilbudet, ifølge analyse

Norge bør kutte toppskatt for å øke arbeidstilbudet, ifølge analyse
Kutt toppskatt gir arbeid

Debatten om skattegrep i neste års statsbudsjett dreier seg om hvordan staten best kan få folk til å arbeide mer uten å svekke inntektsgrunnlaget. Et bredt kutt i trygdeavgiften er lite treffsikkert, mens lavere marginalskatt på høye arbeidsinntekter kan gi sterkere arbeidseffekt og høyere skatteinntekter.

Høydepunkter

  • Finansminister Jens Stoltenberg foreslår å kutte trygdeavgiften fra 7,6 til 7,4 prosent i statsbudsjettet for å øke arbeidstilbudet, men analysen peker på at kuttet er kostbart og svakt målrettet.
  • Analysen fremhever at målrettede kutt i marginalskatten på høye arbeidsinntekter kan både øke arbeidstilbudet og statens skatteinntekter, ved at lettelsen kun gis på inntekt over et bestemt nivå.
  • Forslaget om å finansiere skattekuttet med økt merverdiavgift kan redusere nettogevinsten av ekstra arbeid for husholdningene, ifølge analysen.

Skattegrepene i budsjettdebatten

Som omtalt av Dagens Næringsliv vil finansminister Jens Stoltenberg i neste års statsbudsjett øke arbeidstilbudet ved å kutte det han kaller «overtidsskatten», i praksis ved å senke trygdeavgiften fra 7,6 til 7,4 prosent. Forslaget viser til anbefalinger fra skattekommisjonen, men analysen i teksten peker på at et bredt kutt gir lavere skatt også på inntekter som ville blitt tjent uansett.

Argumentet er at høye marginalskatter svekker insentivene til å jobbe lenger, yte ekstra innsats, ta mer ansvar og velge krevende jobber. Samtidig beskrives et generelt kutt i trygdeavgiften som kostbart og svakt målrettet, blant annet fordi økt inntekt også kan føre til mer fritid og dermed dempe effekten på arbeidstilbudet.

Teksten peker også på at skattekuttet etter planen skal finansieres med høyere merverdiavgift. Det kan redusere nettogevinsten av ekstra arbeid ytterligere, fordi husholdningene får beholde mer av arbeidsinntekten, men samtidig må betale mer for varer og tjenester.

Et alternativ som løftes frem er å redusere satsene på de øverste trinnene i trinnskatten. Da blir skatten på ekstra arbeidsinntekt lavere, mens skatteletten på inntekt som uansett ville kommet, begrenses til delen over innslagspunktet.

Mulig effekt på statens inntekter

Analysen hevder at et mer målrettet kutt i marginalskatten på høye arbeidsinntekter ikke bare kan øke arbeidstilbudet, men også løfte statens skatteinntekter. Begrunnelsen er at lettelsen bare gis på inntekt over et visst nivå, mens staten samtidig får inn skatt på hele inntektsøkningen dersom folk arbeider mer.

I den norske, sammenpressede lønnsfordelingen utgjør slike høye inntektsnivåer en begrenset del av det samlede skattegrunnlaget. Derfor kan selv moderate endringer i arbeidsinntekt være nok til å dekke kostnaden ved skattekuttet når skattesatsene allerede er høye.

Forfatterne viser til forskningsarbeid med kolleger fra Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo, der en tidligere skattereform brukes for å undersøke hvordan arbeidsinntekter reagerer på skatt. Ifølge teksten finner de moderate inntektsresponser som øker med inntekten, i tråd med flere studier fra Norge og andre land.

Regjeringens samarbeidspartnere har kritisert Stoltenbergs forslag fordi det gir høytlønte mer å rutte med og kan øke ulikheten. Analysen legger likevel til grunn at høyere skatteinntekter fra et mer målrettet grep kan brukes til velferd eller omfordelende tiltak, slik at den samlede virkningen blir bredere enn den isolerte fordelingseffekten.

Tidligere så vi på hvordan statsbudsjettet innebærer kutt i grønne virkemidler samtidig som etablerte sektorer styrkes.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.