Norge vurderer renteveien mens inflasjonen holder presset oppe

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
Norge vurderer renteveien

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Hlib Chabaniuk

14 timer siden

Norge vurderer renteveien mens inflasjonen holder presset oppe — Rentevalg under press

Nye inflasjonstall for oktober blir sentrale for vurderingen av om Norges Banks styringsrente på 4,5 prosent markerer toppen i denne omgang. Økonomer peker samtidig på at sentralbanken er mer følsom for prisvekst som overrasker oppover enn for svakere tall, selv om flere nå heller mot at flere rentehevinger uteblir.

Høydepunkter

Norges Banks rentesetting påvirkes av at inflasjonen i september var 3,4 prosent og forventes å stige til 3,7 prosent i oktober, mens kjerneinflasjonen ventes å falle til 2,7 prosent.
Styrket kronekurs og lavere globale renter reduserer sannsynligheten for ytterligere rentehevinger, ettersom importvarer blir billigere og sentralbanken får større handlingsrom.
Økonomene venter at Black Week-effekter gir midlertidig økt inflasjon i oktober, og fremhever at november-tallene blir avgjørende for renteutsiktene fremover.

Inflasjonstall setter rammene for rentevurderingen

Som rapportert av E24, kommer Statistisk sentralbyrå tirsdag med inflasjonstall for oktober, i en periode der markedet vurderer om Norges Bank må stramme til ytterligere for å få prisveksten under kontroll. Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier sentralbanken nå reagerer sterkere på overraskende høy inflasjon enn på svakere prisvekst, fordi inflasjonen har ligget over målet over lang tid.

Han peker på at Norges Bank på rentemøtet i forrige uke sa at utviklingen siden september i stor grad har vært som ventet, og at banken allerede i september signaliserte at renten kan bli satt opp igjen ved behov. Jullum er blant økonomene som mener det mest sannsynlige utfallet er at rentetoppen ble nådd i september, men han understreker at risikoen for en ny heving fortsatt ikke er borte.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie heller også mot at rentetoppen er nådd. Dersom det likevel kommer en ny økning, vurderer han det som mer sannsynlig i 2027 enn i desember, men han understreker samtidig at risikoen fortsatt ligger på oppsiden fordi Norges Bank frykter at inflasjonen kan feste seg på et høyere nivå enn ventet.

I september var den samlede prisveksten, KPI, 3,4 prosent fra samme måned året før, mens kjerneinflasjonen lå på 3 prosent. Ifølge Bloomberg venter økonomene nå at totalinflasjonen stiger til 3,7 prosent i oktober, samtidig som kjerneinflasjonen dempes til 2,7 prosent, i tråd med Norges Banks egen prognose.

Jullum mener markedet trolig må se kjerneinflasjon på minst 3 prosent før sannsynligheten for en ny renteheving blir priset klart høyere. Han peker også på at oktober-tallene kan bli påvirket av Black Week-effekter, etter at norske regler om førpris har ført til at prisjusteringer kan slå inn tidligere, særlig for varer som møbler og elektronikk.

Krone og globale renter kan dempe behovet for nye grep

Flere forhold trekker samtidig i retning av lavere sannsynlighet for enda en renteheving. Jullum fremhever særlig at kronen er sterkere enn Norges Bank la til grunn, noe som isolert sett gjør importvarer billigere i norske kroner og dermed demper prispresset.

Han viser også til at de globale rentene nå ligger lavere enn i forkant av rentemøtet i september. Lavere renteutsikter ute gir Norges Bank større handlingsrom til å fastsette renten ut fra norske forhold, uten at det nødvendigvis svekker kronen.

Samtidig holder andre drivere prisveksten oppe. Høyere olje- og gasspriser etter krigen i Midtøsten har løftet energiprisene i år, og flere økonomer har pekt på at sterk lønnsvekst i Norge også bidrar til vedvarende inflasjonspress.

Jullum mener derfor at oktober-tallene alene neppe blir nok til å trekke endelige konklusjoner om renteutsiktene. Fordi Black Week-effekten kan løfte prisveksten i oktober og trekke den ned igjen i november, ser han november-tallene som viktige før markedet får et klarere bilde av veien videre for norsk rente.

I vår tidligere omtale av bankenes rentejusteringer etter Norges Banks septemberheving beskrev vi hvordan flere storbanker satte opp boliglånsrentene mer enn innskuddsrentene, noe som skapte reaksjoner blant kunder. Vi viste også til bankenes forklaringer om marginpress, finansieringskostnader og konkurranse, samtidig som lønnsomheten i sektoren fortsatt er høy.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?