NHO advarer om milliarder i økte lønnskostnader ved nye deltidsregler

NHO advarer om milliarder i økte lønnskostnader ved nye deltidsregler
Milliard-smell for deltid

En pågående strid om overtidsbetaling for deltidsansatte kan gi store utslag for norske tjenestenæringer og handelsbedrifter. NHO-direktører anslår at en regelendring som gir overtid fra første time utover avtalt stillingsbrøk, kan koste berørte bransjer nær ni milliarder kroner i året.

Høydepunkter

  • NHO anslår økte lønnskostnader på nær ni milliarder kroner årlig hvis deltidsansatte får rett til overtidsbetaling fra første ekstratime.
  • Endringen bygger på EU-dommer fra 2023 og 2024, med norske tingrettsavgjørelser i 2026 som fortsatt er anket og ikke rettskraftige.
  • NHO advarer at kostnadsøkningen kan føre til færre ekstravakter, særlig ramme unge arbeidstakere, og true fleksibiliteten i flere bransjer.

Kostnadsanslag og regelstrid

Som først omtalt av E24 går tre NHO-direktører ut med nye beregninger som anslår ekstra kostnader på nær ni milliarder kroner i året dersom deltidsansatte får rett til overtidsbetaling fra første ekstratime. For renhold, kantine, vektertjenester, butikkhandel og bemanning er merkostnaden anslått til nær syv milliarder kroner årlig, mens hotell- og restaurantnæringen står for rundt to milliarder kroner.

NHO mener endringen vil snu sentrale mekanismer i arbeidslivet og gjøre det dyrere å dekke kortvarige bemanningsbehov. Karita Bekkemellem i NHO Geneo sier regelverket vil gi en helt ny innretning på arbeidslivet, mens Vegard Einan i NHO Service og Handel peker på at virksomheter med ujevne oppdrag og sesongsvingninger har begrenset mulighet til å erstatte deltidsbruk med bare fulltidsstillinger.

Bakgrunnen er to dommer i EU-domstolen fra 2023 og 2024, der det blir lagt til grunn at manglende overtidsbetaling utover avtalt stillingsbrøk kan være ulovlig forskjellsbehandling. Norske tingretter har i 2026 gitt medhold til to deltidsansatte, en ved Coop Bygg og en ved Sykehuset i Innlandet, men begge avgjørelsene er anket og er ikke rettskraftige.

Mulige følger for unge og arbeidsmarkedet

NHO hevder bedriftene vil svare på høyere kostnader med å tilby færre ekstravakter, noe organisasjonen mener særlig kan ramme unge arbeidstakere som kombinerer jobb og studier. Organisasjonen viser også til at flere regler i dagens arbeidsliv bygger på at merarbeid ikke automatisk utløser overtidsbetaling, blant annet deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og muligheten til redusert stilling i visse livsfaser.

Magne Kristensen i NHO Reiseliv sier fleksibiliteten mange deltidsansatte bruker i dag kan bli satt i fare dersom ekstravakter blir betydelig dyrere. Einan viser samtidig til SSB-tall for 2025, der 15 prosent av deltidsansatte svarte at de ønsker og kan jobbe mer, og argumenterer for at høyere betaling for ekstravakter kan gjøre det mer attraktivt å gå ned i stilling.

Spørsmålet blir nå utredet videre etter at en arbeidsgruppe oppnevnt av regjeringen i april 2025 la frem rapport 15. september uten å finne en felles løsning. Arbeidsminister Kjersti Stenseng har sendt saken videre til Steinar Holden og Ingeborg Moen Borgerud, som skal legge frem sine forslag innen 15. desember.

Tidligere rapporterte vi at Høyesterett avklarte at «særlig uavhengig stilling» krever faktisk kontroll over arbeidstid og arbeidsmengde.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.