Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
Nvidia leverte nok en gang et sterkt resultat og bekreftet at AI-boomen fortsatt er den viktigste drivkraften i teknologimarkedet. Men investorenes reaksjon var avmålt: Rekordtall er ikke lenger nok når markedet har blitt vant til at selskapet stadig overgår forventningene. Likevel kan denne fikseringen på tallene hindre investorer i å se det langt større bildet.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Et sterkt resultat uten eufori
Nvidia ga markedet akkurat det det forventet: et sterkt kvartal, selvsikker guiding og bekreftelse på at etterspørselen etter AI-infrastruktur fortsatt er høy. Selskapets inntekter i første kvartal av regnskapsåret 2026 økte med 85 % til 81,6 milliarder dollar, og overgikk analytikernes forventninger. Guidingen for neste kvartal var også over konsensus: Nvidia forventer inntekter på rundt 91 milliarder dollar, sammenlignet med omtrent 87 milliarder som var priset inn av markedet.
Ved første øyekast er dette akkurat slike tall som for ikke lenge siden kunne ha utløst en kraftig kursoppgang. Selskapet forsterket også sitt signal til investorene: Nvidia annonserte et tilbakekjøpsprogram for aksjer på 80 milliarder dollar og økte utbyttet kraftig. Likevel var reaksjonen dempet: Etter rapporten falt Nvidia-aksjen innledningsvis med over 2 %.
Årsaken er at Nvidia har blitt et offer for sin egen suksess. Selskapet har slått forventningene så ofte at markedet har begynt å se sterke resultater som et grunnscenario, ikke som en positiv overraskelse. Investorer trenger nå mer enn bare vekst i overskuddet: De vil forstå hvor lenge etterspørselen etter AI-brikker vil vare, om marginene holder seg og om selskapet nok en gang kan overgå forventningene neste kvartal.
Likevel kom det en positiv reaksjon på rapporten — den viste seg bare utenfor Nvidia selv. Aksjer i asiatiske halvlederprodusenter og andre aktører knyttet til AI-infrastruktur steg. SoftBank Group økte nesten 20 %, og la til rundt 35 milliarder dollar i markedsverdi, mens Arm Holdings-aksjen steg med over 15 %.
Denne effekten er lett å forklare: Nvidia har lenge vært det sentrale leddet i hele AI-kjeden. Gjennom Arm, TSMC, SK Hynix, Samsung, Tokyo Electron og andre leverandører, blir resultatene sett på som en indikator på hvor robust etterspørselen etter datainfrastruktur er. Hvis den største produsenten av AI-akseleratorer fortsetter å vise sterk vekst og gir selvsikker guiding, får markedet et signal om at investeringssyklusen rundt AI langt fra er over.
I denne forstand fungerer Nvidia nå som et barometer for hele bransjen. Kvartalsresultatene er viktige ikke bare for NVDA-aksjonærene, men også for å vurdere hvor lenge dagens AI-syklus kan vare.
Nvidia fortsetter å vokse i rekordfart, men samtidig er selskapet i praksis avskåret fra et av de største markedene for halvledere og AI-infrastruktur. Jensen Huang innrømmet åpent til CNBC at selskapet i stor grad har overlatt Kinas AI-brikkemarked til Huawei.
Amerikanske eksportrestriksjoner var ment å begrense Kinas tilgang til avanserte akseleratorer, men en bieffekt har vært akselerasjonen av det lokale halvlederøkosystemet. Ifølge Huang er etterspørselen i Kina fortsatt høy, Huawei styrker seg og lokale brikkeprodusenter blir stadig mer selvsikre nettopp fordi Nvidia i praksis har forlatt markedet.
For investorer skaper dette en vanskelig kontrast. På den ene siden viser Nvidia at de kan vokse selv uten et betydelig bidrag fra Kina til datasenterinntektene. På den andre siden mister selskapet tilgang til et marked som tidligere var en viktig del av virksomheten og potensielt kunne generere titalls milliarder dollar i året. Huang gjorde det klart at Nvidia ikke legger inn en rask retur til Kina i sine prognoser, og sier til investorene at de bør «forvente ingenting» fra eventuelle godkjenninger for å sende avanserte brikker.
I dagens situasjon prøver Nvidia å vise at veksten ikke bare skal avhenge av hyperscalere og deres datasenterinvesteringer. Selskapet bygger i økende grad et bilde av seg selv, ikke bare som leverandør av AI-akseleratorer, men som en infrastrukturplattform for ulike lag av den nye økonomien — fra skytjenester og bedrifts-AI til industri, robotikk, autonome transportløsninger og offentlige prosjekter.
Og dette er berettiget, ettersom investorer i økende grad stiller spørsmål ved hvor varig dagens syklus er. Utgiftene til Amazon, Microsoft, Alphabet og Meta er fortsatt enorme, men avhengigheten av noen få store kunder blir en risiko i seg selv. Derfor prøver Nvidia å utvide fortellingen: Etterspørselen etter datakraft bør ikke bare komme fra teknologigiganter, men også fra selskaper, myndigheter og industrier som vil integrere AI i fysisk infrastruktur, produksjon, logistikk, transport og vitenskapelige oppgaver.
Et eksempel på denne strategien er Nvidias rominitiativ. I mars introduserte selskapet Space-1 Vera Rubin Module, en plattform for AI-beregninger i orbitale datasentre, geospatiale analyser og autonome romoperasjoner. Ifølge Nvidia skal den nye modulen levere opptil 25 ganger mer beregningskraft for rombasert inferens sammenlignet med H100, mens partnere som Axiom Space, Planet, Kepler Communications, Sophia Space og Starcloud allerede bruker eller planlegger å bruke selskapets akselererte plattformer for neste generasjons romoppdrag.
Ved første øyekast kan disse områdene virke fjernt fra Nvidias nåværende inntekter. Men strategisk er de viktige: Selskapet viser at AI-infrastruktur ikke slutter med serverstativer i datasentre. Datakraften flytter seg gradvis dit dataene genereres — fabrikker, biler, roboter, satellitter og orbitale systemer. Hvis dette scenariet slår til, vil Nvidia kunne selge ikke bare brikker for modelltrening, men hele dataplattformer for ulike lag av økonomien.
Derfor kan markedets avmålte reaksjon på et sterkt resultat nettopp gjenspeile denne tunnelsynet. Investorene ser på neste kvartal, marginer, Kina og veksttakten i datasentre, men bak disse spørsmålene ligger Nvidias langt større satsing: å gjøre AI fra et marked for akseleratorer til universell infrastruktur integrert i alle deler av livet.