Statkraft og Hydro inngår kraftavtale, varsler økende press på norsk krafttilgang
Norsk industri står overfor et økende behov for langsiktig kraftdekning etter 2030, samtidig som flere eksisterende kontrakter nærmer seg utløp. Den nye avtalen mellom Statkraft og Hydro løper fra 2029 til 2038 og blir løftet frem som viktig både for industriproduksjon og videre avkarbonisering.
Høydepunkter
- Statkraft og Hydro inngår to kraftavtaler der Hydro kjøper 0,9 TWh årlig i 2029–2030 og 1,3 TWh årlig 2031–2038.
- Hydro trenger fortsatt 2–3 TWh ekstra for å dekke fremtidig kraftbehov, og satser blant annet på vindkraftprosjekter som Snøheia og Bukkanibba.
- Begge selskaper advarer om behov for økt norsk kraftproduksjon for å holde konkurransedyktige priser, samtidig som fornybarsatsing hos naboland kan presse prisene.
Kraftavtale sikrer leveranser fra 2029
E24 melder at Statkraft og Hydro har inngått to kraftavtaler som innebærer at Hydro kjøper 0,9 terawattimer kraft årlig i 2029 og 2030, før volumet øker til 1,3 TWh per år i perioden 2031 til 2038.
Hydro-sjef Eivind Kallevik sier avtalen er svært viktig fordi selskapet får et kraftbehov etter 2030 når flere kontrakter går ut på dato og må erstattes. Han opplyser at Hydros norske smelteverk fortsatt trenger ytterligere et par til tre TWh før selskapet er fullt dekket.
Kallevik peker også på at Hydro arbeider med egen utvikling av vindkraft, blant annet gjennom prosjektene Snøheia og Bukkanibba, som kan bidra til å dekke behovet etter 2030. Han sier videre at både industriutvikling og avkarbonisering i Norge vil kreve mer kraft, blant annet til karbonfangst og en industriell pilot for Halzero-teknologien mot slutten av tiåret.
Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal sier avtalen er viktig for å sikre avsetning for en del av selskapets kraftproduksjon. Hun opplyser at Statkraft produserer rundt 50 TWh i Norge, og at denne kontrakten utgjør om lag tre prosent av dette volumet, samtidig som selskapet bygger en bredere portefølje av langsiktige avtaler med industriaktører.
Utbyggingstakt og priser bekymrer industrien
Begge selskapene mener Norge trenger mer kraft for å opprettholde konkurransedyktige priser for industrien. Kallevik sier det over tid er viktig å ha et kraftoverskudd, mens Vartdal understreker at overskuddet varierer betydelig og at fleksibilitet i produksjonen derfor blir avgjørende.Ifølge Vartdal bygger landene rundt Norge ut mye fornybar energi, og det kan presse kraftprisene ned der. Hun mener Norge derfor må sikre et eget kraftoverskudd dersom industrien skal beholde konkurransekraften relativt til andre markeder.
Kallevik sier den raskeste veien til økt krafttilgang er mer vindkraft, men at dette må skje på en klok måte og i god dialog med lokalsamfunnene. Han advarer mot å vente til et faktisk kraftunderskudd oppstår, og sier kraftutviklingen må skje i nær fremtid fordi forbruket kommer til å øke.
Vartdal viser samtidig til at Norge fortsatt har et betydelig fossilt energiforbruk, og at omstilling av industri, transport og annen aktivitet også krever mer kraft uten at ny industri nødvendigvis kommer til. Begge lederne knytter dermed kraftutbygging tett til både klimaomstilling og fremtidige industriarbeidsplasser i Norge.
I vår tidligere omtale av Hydros kvartalsresultat skrev vi også om de langsiktige kraftavtalene selskapet inngikk med Statkraft for leveranser til norske aluminiumsverk fra 2029 til 2038. Der pekte Hydro på at avtalen styrker energisikkerheten, men at krafttilgang til konkurransedyktige priser fortsatt er avgjørende for industriutvikling og videre satsing på lavutslippsløsninger.
Siste National Grid nyheter
- Forex
- Crypto