Norge avviser passivitet i EU-strid om bruk av flaskehalsinntekter

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge avviser EU-flaskehalskrav

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Sholanke Dele

12.07.2026

Norge avviser passivitet i EU-strid om bruk av flaskehalsinntekter — Norge i kraftinntektsstrid

Striden om norske kraftinntekter til felles europeiske nettprosjekter tilspisser seg mens EU-kommisjonen vil sette av en fjerdedel av flaskehalsinntektene til infrastruktur. Uenigheten skjer samtidig som norske partier diskuterer vetorett, kabelpolitikk og mulige følger for Statnetts inntekter fra utenlandsforbindelser.

Høydepunkter

Sps Maren Grøthe kritiserer regjeringen for passivitet mot EU-kommisjonens forslag om å bruke flaskehalsinntekter til felles europeisk infrastruktur.
Statnett tjente 6,6 milliarder kroner på utenlandskablene i fjor, og Norge risikerer en potensiell regning på 1,65 milliarder kroner hvis EUs forslag vedtas.
Energiminister Terje Aasland avviser kritikken og understreker at forhandlingene med EU fortsatt pågår, samt at Norge har fremmet noen innspill som har skjerpet skjerming av interne inntekter.

Politisk konflikt om EU-forslag og norsk handlingsrom

Som omtalt av E24, mener Sps energipolitiske talsperson Maren Grøthe at regjeringen opptrer for passivt overfor EU-kommisjonens forslag om å bruke deler av inntektene fra kraftflyt mellom prisområder og land til felles europeisk infrastruktur.

Grøthe sier regjeringen fremstår handlingslammet i møte med EU og peker på at Sverige, selv som EU-medlem, går hardere ut mot forslaget. Hun mener Norge bør si tydelig fra at landet ikke vil være med på reglene og bruke vetoretten dersom det blir nødvendig.

Hun tar også til orde for sterkere grep i kabelpolitikken. Ifølge Grøthe bør Norge først varsle EU om at Danmarkskablene ikke fornyes, og dersom Norge presses til å gi fra seg flaskehalsinntekter, bør landet også vurdere å begrense eksporten gjennom andre kabler.

Mulig milliardkostnad og press på energipolitikken

Grøthe viser til at Sverige ifølge Energi og Klima har fått delvis gjennomslag for å skjerme inntekter fra interne flaskehalser, mens inntekter fra eksterne forbindelser fortsatt kan bli omfattet. Hun peker på at Statnett tjente 6,6 milliarder kroner på utenlandskablene i fjor, noe som etter hennes beregning kan gi Norge en potensiell regning på 1,65 milliarder kroner dersom EU-kommisjonens forslag går gjennom.

Energiminister Terje Aasland avviser kritikken og sier regjeringen arbeider aktivt for norske interesser. Han sier Norge har vært tydelig overfor EU på at flaskehalsinntektene skal komme norske strømkunder til gode også fremover, og understreker at forhandlingene fortsatt pågår og kan bli endret.

Aasland viser også til at medlemslandene i Rådet i større grad har skjermet interne flaskehalsinntekter, blant annet etter innspill fra Norge. Debatten får samtidig støtte fra flere opposisjonspolitikere, blant dem KrFs Hans Edvard Askjer og Frps Kristoffer Sivertsen, som begge har tatt til orde for å vurdere brems i strømeksport eller stans i arbeid med kabelfornyelse mot Danmark.

I vår tidligere omtale av sammenslåingen av Eviny Hurtiglading og Mer beskrev vi hvordan Eviny og Statkraft samler to store ladenettverk i det nye selskapet Eviny Elektrifisering, med virksomhet i flere nordiske markeder. Vi pekte også på lønnsomhetspresset i ladebransjen, store investeringer og hvordan fusjonen er ment å gi sterkere økonomisk fundament og lavere kostnader over tid.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?