Regjeringen forsvarer boligmål der ombygginger teller med

Regjeringen forsvarer boligmål der ombygginger teller med
Strid om nye boligmål

Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030 omfatter også ombygging av eksisterende bygg, noe som har utløst kritikk fra deler av bolignæringen og opposisjonen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sier dette har vært kommunisert fra starten og avviser at opptellingen er misvisende.

Høydepunkter

  • Regjeringen inkluderer både ombygging av eksisterende bygg og igangsettingstillatelser for nye boliger i boligmålet fram mot 2030.
  • Tirsdag la minister Skjæran fram tiltak som redusert statlige krav, forenklede byggeprosesser og nytt Husbanken-tilskudd for å øke boligbyggingen.
  • Boligmålet er forankret i Plan for Norge lansert desember 2025, tross kritikk fra bransje og opposisjonen om uklar kommunikasjon.

Strid om hva som inngår i boligmålet

E24 skriver at Skjæran avviser kritikken om at regjeringen ikke har vært tydelig på at ombygging av eksisterende bygg regnes som nye boliger i satsingen fram mot 2030. Han sier bedre bruk av eksisterende bygningsmasse har vært løftet fram hele veien, og at regjeringen teller både ombygginger og igangsettingstillatelser for nye boliger.

Ministerens hovedpoeng er at det avgjørende er å få flere boliger inn i markedet, ikke om de kommer som nybygg eller ved ombygging av næringsbygg. Han sier det er likegyldig for måloppnåelsen hvordan boligene kommer til, så lenge tiltakene bidrar til å møte boligbehovet og bringe boligmarkedet bedre i balanse.

Uttalelsene kommer etter at bransjen reagerte på at ombygginger inngår i målet. Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic sa sist uke at dette ikke var kjent i næringen, mens Høyres Ola Svenneby kalte grepet «bevisst villedende» og Fremskrittspartiets Erlend Wiborg omtalte det som «et politisk trylletriks».

Tiltak for bygging og politisk motreaksjon

Tirsdag denne uken møtte Skjæran boligbyggebransjen og la fram flere tiltak for å få opp boligbyggingen i Norge. Blant tiltakene er reduksjon av statlige krav, forenkling av byggeprosessen og et nytt tilskudd gjennom Husbanken til oppgradering.

Skjæran viser til at regjeringen har vært åpen om definisjonen av nye boliger fra starten av. Han peker blant annet på et tidligere skriftlig svar i Stortinget fra daværende minister Kjersti Stenseng til Høyres Mudassar Kapur, samt en nyhetsmelding på departementets egne nettsider om Arkitekturprisen fra januar i år der dette er omtalt.

Da han ble utfordret på at byggebransjen kanskje ikke følger slike kilder tett, svarte Skjæran at enkelte i bransjen har sterke sympatier langt ut på høyresiden, men at det ikke betyr at regjeringen har unnlatt å kommunisere innholdet i målet. Han understreker også at boligmålet er forankret i regjeringens Plan for Norge, som ble lansert i desember 2025.

I vår tidligere omtale av regjeringens boligmål om 130.000 nye boliger innen 2030 skrev vi om planene for å forenkle regelverket for boligbygging, blant annet gjennom et oppdrag til Direktoratet for byggkvalitet og en varslet høring. Vi beskrev også hvordan bransjeaktører støttet forenkling, men advarte mot å svekke kompetansekrav og etterlyste økonomiske insentiver, samtidig som det var debatt om at opptellingen inkluderer ombygging av eksisterende bygg.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.