Norge vil utrede kjernekraft gjennom stortingsmelding, møter kritikk om forsinkelse

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge utreder kjernekraft

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

06.05.2026

Norge vil utrede kjernekraft gjennom stortingsmelding, møter kritikk om forsinkelse — Kjernekraftplaner møter kritikk

Et rødgrønt flertall er enig om å be regjeringen utarbeide en stortingsmelding om kjernekraft i en tid der kraftbehov og fremtidig industrikapasitet står høyt på den politiske dagsordenen. Grepet utløser kritikk fra KrF og Frp, som mener prosessen forsinker mulig utbygging, mens Høyre støtter meldingssporet, men ber om raskere fremdrift.

Høydepunkter

Den norske regjeringen vil utrede kjernekraft gjennom en stortingsmelding, men møter kritikk for mulig forsinkelse av beslutningsprosessen.
KrF, Frp og Høyre har blitt tydeligere positive til kjernekraft, og KrF foreslår at et modulært kjernekraftverk kan være i drift i 2040.
Store sprik i anslag for fremtidig kraftforbruk skaper usikkerhet, og industrien kan enten utebli eller flytte ut uten tilstrekkelig tilgang på rimelig kraft.

Kraftbehov og industri setter rammen

Debatten kommer etter flere år der kjernekraft har fått større plass i norsk energipolitikk. KrF vedtok støtte til kjernekraft i 2023, og siden har også Frp og Høyre blitt tydeligere positive til teknologien.

Askjer beskriver kjernekraft som en stabil, grønn og arealeffektiv måte å løse kraftproblemet på. Han viser til kjernekraftutvalgets vurdering av at Norge egner seg for kjernekraft, og sier KrF mener et modulært kjernekraftverk kan være på plass i 2040.

Han avviser samtidig at diskusjonen bør settes opp som et valg mellom kjernekraft og vindkraft. Ifølge Askjer trenger Norge både mer kraftproduksjon og konkurransedyktige strømpriser for husholdninger og industri, mens sol- og vindkraft også skaper arealkonflikter som må håndteres.

Bak striden ligger usikkerhet om hvor mye kraft Norge faktisk vil trenge de kommende årene. Askjer peker på store sprik i anslagene for fremtidig forbruk, men advarer om at industri enten kan utebli eller flytte ut dersom kraft ikke stilles til rådighet, noe som gjør spørsmålet om en helhetlig kraftplan stadig mer sentralt.

I vår tidligere omtale av kravet om en stortingsmelding om kjernekraft skrev vi at et rødgrønt flertall på Stortinget ønsket å samle vurderingene i en bredere, mer kunnskapsbasert prosess som oppfølging av Kjernekraftutvalgets rapport. Vi viste også til at uenigheten særlig handler om tempoet i energipolitikken, der flere borgerlige partier ønsker raskere framdrift, mens rødgrønne partier vil utrede kostnader, byggetid, avfallshåndtering og lønnsomhet nærmere før konkrete vedtak.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?