Norges reviderte budsjett holder oljepengebruken på 579 milliarder kroner

Norges reviderte budsjett holder oljepengebruken på 579 milliarder kroner
Nytt budsjett: mindre oljepenger

Regjeringen legger frem et revidert statsbudsjett for 2026 med foreslått bruk av 579 milliarder oljekroner, noe som er lavere enn nivået i det vedtatte budsjettet. Økonomer vurderer opplegget som i hovedsak nøytralt for norsk økonomi, samtidig som renteutsiktene fortsatt i større grad avhenger av kommende inflasjonstall.

Høydepunkter

  • Regjeringen foreslår å bruke 579 milliarder kroner i oljepenger i 2026, 4,9 milliarder mindre enn i vedtatt budsjett.
  • Handelsbanken og DNB Carnegie vurderer budsjettet som nøytralt eller restriktivt, med minimal påvirkning på norsk økonomi og styringsrente.
  • Budsjettindikatoren øker fra 0,6 til 0,9, men støtte til Ukraina trekker dette opp uten vesentlig effekt på norsk økonomi.

Budsjettforslag og vurderinger av renteeffekt

E24 melder at regjeringen foreslår å bruke totalt 579 milliarder oljekroner i 2026, 4,9 milliarder kroner mindre enn i vedtatt budsjett. Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, sier at dette er et nøytralt budsjett og at oljepengebruken ikke umiddelbart påvirker renten eller endrer utsiktene til Norges Bank.

Forrige uke setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Prisveksttall fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig at den generelle prisveksten demper seg noe i april til 3,4 prosent, mens kjerneinflasjonen tikker opp som ventet til 3,2 prosent. Ifølge Hov står slaget om renten ved neste inflasjonstall, ikke ved dette budsjettet.

I statsbudsjettet som ble vedtatt før jul ble pengebruken oppgitt til 584 milliarder kroner, etter budsjettforhandlinger mellom Ap-regjeringen og Sp, Rødt, MDG og SV. I det opprinnelige budsjettforslaget fra oktober i fjor ble oljepengebruken anslått til 579,4 milliarder kroner.

Betydning for norsk økonomi

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier at regjeringen ser ut til å ha forsøkt å holde igjen, og viser til at Finansdepartementets modellberegninger indikerer en ganske nøytral virkning på norsk økonomi. Hun peker på at summen er lavere enn i saldert budsjett og at andelen målt mot fastlandsøkonomien også er lavere, noe som får budsjettet til å fremstå mer restriktivt enn det opprinnelige opplegget.

Samtidig peker hun på at budsjettindikatoren, som måler endringen i oljepengebruk som andel av BNP fra 2025 til 2026, har økt fra 0,6 til 0,9. Det kan ved første øyekast gi inntrykk av et mer ekspansivt budsjett med større stimulans til økonomien enn tidligere anslått.

Haugland sier imidlertid at støtte til Ukraina kan trekke budsjettindikatoren opp uten å påvirke norsk økonomi i særlig grad. Dermed er hennes hovedvurdering at regjeringen i praksis har ført en restriktiv linje i det reviderte budsjettet.

I vår tidligere sak om forventningene til revidert statsbudsjett for 2026 omtalte vi vurderingene om at budsjettet kunne bli mer ekspansivt, med høyere pengebruk og et mulig løft i veksten i norsk økonomi. Vi belyste også hvordan økte strømrelaterte utgifter, kutt i drivstoffavgifter og handlingsregelen for oljeinntekter kunne påvirke handlingsrommet og den videre budsjettdebatten.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.