DNB Carnegie venter mer ekspansivt revidert budsjett i Norge

DNB Carnegie venter mer ekspansivt revidert budsjett i Norge
Mer ekspansivt budsjett

Forventningene til revidert nasjonalbudsjett for 2026 peker mot økt aktivitet i norsk økonomi snarere enn innstramminger. DNB Carnegie anslår at budsjettjusteringene vil løfte veksten med 0,2 prosentpoeng, samtidig som høyere strømrelaterte utgifter og kutt i drivstoffavgifter øker presset på statens pengebruk.

Høydepunkter

  • DNB Carnegie forventer at revidert statsbudsjett for 2026 blir mer ekspansivt, med statens pengebruk allerede økt til 584 milliarder kroner.
  • Hittil i år har regjeringen brukt 8,6 milliarder kroner på Norgespris-strømordningen og 2,8 milliarder kroner på ordinær strømstøtte, langt over årets anslag.
  • Staten har mottatt 13,6 milliarder kroner ekstra i strøminntekter over 40 øre/kWh, men økte oljeinntekter skal ifølge handlingsregelen fortsatt inn i Oljefondet.

Budsjettgrep og vekstutsikter for 2026

E24 melder at DNB Carnegie venter at det reviderte statsbudsjettet for 2026 blir mer ekspansivt og bidrar til høyere vekst i norsk økonomi. Meglerhuset peker på at både tidligere budsjettforlik, økte utgifter til Norgespris og Stortingets vedtatte kutt i drivstoffavgiftene trekker i retning av større pengebruk når finansminister Jens Stoltenberg legger frem budsjettet tirsdag.

Det salderte budsjettet som ble vedtatt før jul oppga pengebruken til 584 milliarder kroner, opp fra 579 milliarder kroner i det opprinnelige forslaget i oktober. Ifølge sjeføkonom Kjersti Haugland er det større sannsynlighet for nye påplussinger enn for at budsjettpartnerne finner dekning for egne forslag, og hun sier det virker å være liten vilje eller evne til innstramminger.

Haugland understreker at revidert budsjett normalt skal handle om mindre justeringer, ikke store nye tiltak. Hun peker samtidig på at denne praksisen har blitt utfordret de siste årene, blant annet da oljepengebruken i fjorårets reviderte budsjett økte kraftig som følge av høyere Ukraina-støtte og økte overføringer til kommunene.

Høyere strømkostnader og politisk handlingsrom

Utgiftene knyttet til strømordningene er en sentral forklaring på hvorfor budsjettet kan vokse. Norgespris ble i fjor beregnet til å koste 9,1 milliarder kroner i 2026, men staten har allerede brukt 8,6 milliarder kroner i årets tre første måneder, mens den ordinære strømstøtten har kostet 2,8 milliarder kroner i januar, februar og mars, mot et anslag på 1,9 milliarder for hele året.

Høyere strømpriser øker samtidig statens inntekter, noe som ifølge Haugland kompenserer for deler av merutgiftene. Fornybar Norge har anslått at staten fikk inn 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som lå over 40 øre per kilowattime i årets tre første måneder, selv om energiminister Terje Aasland ikke går god for disse tallene.

Iran-krigen har også løftet prisene på olje, gass og strøm og bidratt til at Stortinget har vedtatt et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene på nær syv milliarder kroner. DNB Carnegie mener likevel at økte oljeinntekter ikke automatisk gir rom for større budsjettgrep, fordi disse inntektene etter handlingsregelen skal gå inn i Oljefondet og holdes frikoblet fra de løpende statsutgiftene.

I vår tidligere sak om konflikten rundt revidert nasjonalbudsjett beskrev vi hvordan forhandlingene tilspisset seg mellom MDG og finansminister Jens Stoltenberg, med strid om pengebruk, drivstoffavgifter og prioriteringer til klima- og miljøtiltak. Vi pekte også på at presset økte etter drivstoffavgiftskutt og at vurderinger av oljepengebruken kunne gjøre det vanskeligere å enes om nye påplussinger.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.