Norgespris møter ny ESA-klage fra leverandører i energimarkedet

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norgespris og ESA-klage

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Sholanke Dele

18.05.2026

Norgespris møter ny ESA-klage fra leverandører i energimarkedet — Norgespris møter sterk klage

Motstanden mot Norgespris fortsetter mens leverandører av varmepumper, vedovner og solceller hevder at ordningen vrir husholdningenes valg mot nettstrøm. Klagerne ber nå ESA vurdere en formell gransking, samtidig som regjeringen fastholder at det fortsatt lønner seg å spare strøm.

Høydepunkter

Flere selskaper og organisasjoner har sendt ny klage til ESA om Norgespris, og ber om gransking av om ordningen strider mot EØS-reglene.
Klagere anslår tap på over én milliard kroner for varmepumpe-, ved- og solkraftbransjen, inkludert 12.500 færre solgte varmepumper og 276 millioner kroner i tapt omsetning for 2025.
Regjeringen avviser brudd på EØS-reglene og argumenterer for at investeringsnivået påvirkes av flere faktorer enn strømprisen, med ESA-frist for svar satt til 8. juni.

Klagen retter søkelys mot ordningens markedseffekt

E24 omtaler at en rekke selskaper og organisasjoner i forrige uke sendte et nytt brev til Eftas overvåkningsorgan ESA om Norgespris. I brevet ber klagerne ESA innhente informasjon fra ulike markedsaktører om effekten av ordningen og eventuelt åpne en formell gransking av om modellen er i strid med EØS-reglene.

Aktørene mener Norgespris favoriserer strøm levert fra nettet fremfor alternative oppvarmingsløsninger som varmepumper, vedfyring og egenprodusert solkraft. Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening sier ordningen bør erstattes av en strømstøtte som er frikoblet fra forbruk, fordi dagens modell etter deres syn gir negative virkninger for andre teknologier.

Klagerne anslår at ordningen har bidratt til betydelige tap i flere bransjer. De viser blant annet til anslagsvis 12.500 færre solgte luft-til-luft-varmepumper i 2025 enn om salget hadde holdt seg på 2024-nivå, tilsvarende 276 millioner kroner i tapt omsetning, samt om lag 4.800 færre solgte vedovner og 120 millioner kroner i bortfalt omsetning. For vedmarkedet anslår de et årlig omsetningstap på rundt 700 millioner kroner, og hevder samlet at milliardtap allerede er sannsynliggjort.

Klagerne hevder også at kraftbransjen kan tjene på økt strømbruk under ordningen. De anslår at husholdninger med Norgespris brukte rundt fem prosent mer strøm enn husholdninger med vanlig strømstøtte i januar, og mener selv små prisutslag kan gi store ekstra inntekter for kraftprodusentene over ordningens varighet på 51 måneder.

Regjeringen avviser brudd på EØS-reglene

Regjeringen avviser kritikken og fastholder at Norgespris verken bryter med EØS-avtalen eller innebærer indirekte støtte til kraftprodusentene. Statssekretær Marte Haabeth Grindaker sier ordningen gir en fast og forutsigbar strømpris, ikke gratis strøm, og at husholdningene fortsatt har økonomiske grunner til å spare strøm og investere i energieffektivisering.

Hun peker på at investeringer i energisparing svinger med flere forhold enn strømprisen alene, blant annet rente, boutgifter og prisutviklingen på varmepumper, vedovner og solceller. Regjeringen mener også at markedene som trekkes frem av klagerne stabiliserer seg etter strømpriskrisen, og viser til at norske husholdninger fortsatt ligger høyt i Europa når det gjelder antall varmepumper per husholdning.

Regjeringen stiller dessuten spørsmål ved sammenligningen av strømforbruket mellom husholdninger med og uten Norgespris. Grindaker sier vær og temperatur er sentrale forklaringer på forbruket, og peker på at januar og februar 2026 var de kaldeste på 16 år. Hun mener det derfor ikke er grunnlag for å slå fast at husholdninger med Norgespris bruker mer strøm på grunn av selve ordningen.

Saken ligger nå hos ESA, som i mars sendte en ny runde spørsmål til regjeringen, blant annet om hvorfor Norgespris inkluderer fjernvarme, men ikke vedfyring. Fristen for regjeringens svar er 8. juni.

I vår tidligere artikkel om forslaget om å avvikle kundeutbytte i sparebankene beskrev vi hvordan ordningen ifølge kritikerne kan virke markedsvridende ved å subsidiere konkurransen og samtidig svekke prisgjennomsiktigheten i bankmarkedet. Vi pekte også på at skattemessige fradrag kan gjøre kundeutbytte mer attraktivt enn gaver til allmennyttige formål, og dermed flytte midler bort fra sparebankenes tradisjonelle samfunnsbidrag.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?