Norgespris møter ny ESA-klage fra varmepumpe- og solaktører

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norgespris møter ny ESA-klage

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

18.05.2026

Norgespris møter ny ESA-klage fra varmepumpe- og solaktører — Norgespris igjen i strid

Motstanden mot Norgespris tiltar mens ordningen får større budsjettmessig tyngde og fortsatt skaper strid om hvordan strømstøtten påvirker energimarkedet. Leverandører av varmepumper, vedovner og solceller hevder at modellen svekker andre oppvarmingsløsninger og ber ESA vurdere en formell gransking.

Høydepunkter

Norsk Varmepumpeforening og bransjeaktører klager Norgespris inn for ESA, og hevder ordningen favoriserer strøm fra nettet på bekostning av varmepumper, vedfyring og solkraft.
Klagerne anslår omsetningstap på 276 millioner kroner for varmepumper, 120 millioner kroner for vedovner og 700 millioner kroner årlig for vedbruk knyttet til ordningen.
Staten har økt bevilgningen til Norgespris og strømstøtte i 2026 fra 11,5 til 21,5 milliarder kroner, mens regjeringen avviser brudd på EØS-regler og indirekte støtte til kraftprodusenter.

Ny henvendelse til ESA om markedsvirkninger

E24 melder at en rekke selskaper og organisasjoner forrige uke sendte et nytt brev til Eftas overvåkningsorgan ESA med krav om at virkningen av Norgespris blir undersøkt nærmere. Klagerne mener ordningen favoriserer strøm fra nettet fremfor løsninger som varmepumper, vedfyring og egenprodusert solkraft, og de ber ESA hente inn informasjon fra markedsaktører og vurdere en formell gransking.

Norsk Varmepumpeforening står bak klagen sammen med blant andre Elektroforeningen, Naturvernforbundet, Jøtul, Nordpeis, Panasonic, Mitsubishi, Wilfa, Daikin, Otovo, SJ Sol og Skarpnes. Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening sier at aktørene ønsker en strømstøtte som er frikoblet fra forbruk, fordi dagens modell etter deres syn gir negative effekter for konkurrerende teknologier.

Klagerne anslår at ordningen allerede har gitt betydelige inntektstap. De viser til om lag 12.500 færre solgte luft-til-luft-varmepumper i 2025 enn dersom salget hadde holdt seg på 2024-nivå, tilsvarende 276 millioner kroner i tapt omsetning, samt 4.800 færre vedovner med et anslått tap på 120 millioner kroner. I tillegg mener de redusert vedbruk kan gi rundt 700 millioner kroner i årlig omsetningstap.

Regjeringen satte opprinnelig av 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i 2026, men har senere økt dette til 21,5 milliarder kroner. ESA sendte i mars en ny runde med spørsmål til regjeringen, blant annet om hvorfor ordningen omfatter fjernvarme, men ikke vedfyring, og regjeringens svarfrist er 8. juni.

Regjeringen avviser brudd på EØS-reglene

Regjeringen fastholder at Norgespris ikke bryter med EØS-avtalen og ikke innebærer indirekte støtte til kraftprodusentene. Statssekretær Marte Haabeth Grindaker sier at ordningen gir en fast og forutsigbar strømpris, ikke gratis strøm, og at det fortsatt lønner seg for husholdningene å spare strøm og investere i energieffektivisering.

Klagerne hevder samtidig at husholdninger med Norgespris brukte rundt fem prosent mer strøm enn dem med vanlig strømstøtte i januar, og at dette kan ha bidratt til høyere kraftpris og ekstra inntekter for kraftbransjen. De anslår at én øre høyere strømpris ville gitt kraftbransjen 84 millioner kroner ekstra i januar og februar alene, mens to øre høyere pris ville økt inntektene med 168 millioner kroner.

Grindaker avviser at slike sammenligninger gir et sikkert bilde av effekten fra ordningen. Hun peker på at januar og februar 2026 var de kaldeste på 16 år, og sier at vær, temperatur, befolkningsvekst, boligstørrelse og økt elbilandel også påvirker strømforbruket. Regjeringen mener dessuten at svakere salg i enkelte markeder må sees i lys av at investeringene stabiliserer seg etter strømpriskrisen, en utvikling den sier også er synlig ellers i Europa.

I vår tidligere omtale av kryptoutvinning i norske datasentre viste vi at ni av 106 registrerte datasentre rapporterer slik virksomhet, med et samlet strømforbruk på 183 megawatt – anslått å tilsvare strøm til alle husholdninger i Stavanger. Vi pekte på at tallene har skjerpet debatten om hvordan kraft bør prioriteres, og bidrar til økt politisk press for å begrense eller forby storskala kryptoutvinning i Norge.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?