EU står overfor en ny inflasjonsbølge etter at ECB signaliserer renteøkning

EU står overfor en ny inflasjonsbølge etter at ECB signaliserer renteøkning
ECB står overfor beslutninger om inflasjonssjokk

​Europa står igjen overfor et ubehagelig dilemma: den økonomiske veksten avtar samtidig som prisene stiger på grunn av energisjokket forårsaket av krigen rundt Iran. EUs økonomisjef Valdis Dombrovskis uttalte at Den europeiske sentralbanken sannsynligvis må reagere på økende inflasjon, selv om den endelige avgjørelsen ligger hos den uavhengige regulatøren.

Høydepunkter

  • Dombrovskis sa at ECB må reagere på økende inflasjon.
  • Europakommisjonen anslår at inflasjonen i eurosonen vil være 3,1 % i 2026.
  • ECBs inflasjonsmål er 2 %.
  • Europakommisjonen har nylig kuttet vekstprognosen og økt inflasjonsanslaget på grunn av energisjokket.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Inflasjonssjokk setter rentene i fokus igjen

I forkant av et møte mellom EUs økonomiministre i Nikosia sa Dombrovskis at økende inflasjon allerede krever en respons fra ECB. Han understreket at sentralbanken forblir uavhengig, men bemerket at Europakommisjonens inflasjonsprognose for i år er på 3,1 %, godt over ECBs mål på 2 %.

I følge Bloomberg kom uttalelsene hans dagen etter at Europakommisjonen nedjusterte sine økonomiske utsikter for eurosonen. Eurosonens BNP-vekst for 2026 ble kuttet til 0,9 % fra 1,2 %, mens inflasjonen nå forventes å ligge rundt 3 % på grunn av høyere energipriser og forstyrrelser i råvareforsyningskjedene.

For ECB er dette et vanskelig øyeblikk. Å heve rentene kan bidra til å dempe inflasjonsforventningene, men det vil også øke presset på næringslivet, boliglånsmarkedet og den økonomiske veksten. Derfor følger investorene nå nøye med på sentralbankens møte i juni.

EU-ministre søker balanse mellom støtte og disiplin

Dombrovskis sa også at EU-økonomien fortsatt er robust, samtidig som han gjentok oppfordringen om at Europa må redusere sin avhengighet av fossile brensler. Energikrisen forårsaket av krigen rundt Iran har igjen avdekket regionens sårbarhet for kraftige svingninger i olje- og gasspriser.

Eurogruppens president Kyriakos Pierrakakis støttet også behovet for kortsiktige tiltak, men advarte om at energikrisen ikke må få spre seg til resten av økonomien. Ministrene er i stor grad enige om at støtte til husholdninger og bedrifter bør være midlertidig og målrettet, slik at det ikke driver prisene ytterligere opp.

Italia og Spania skal angivelig ønske større fleksibilitet under EUs budsjettregler for å kunne utvide støtten til forbrukere og selskaper. Men for Brussel innebærer det en risiko: for høyt forbruk kan øke inflasjonen og gjøre ECBs jobb vanskeligere.

Europa står overfor en ny stagflasjonsrisiko

Eurosonens hovedproblem er at det nåværende sjokket kombinerer svak vekst med økende priser. Dombrovskis har tidligere advart om risikoen for et «stagflasjonssjokk», der høy inflasjon opptrer sammen med lav økonomisk vekst.

Hvis inflasjonen holder seg over 3 % mens veksten forblir under 1 %, må ECB velge mellom to dårlige alternativer: å bekjempe prisene mer aggressivt eller å unngå ytterligere press på økonomien. For markedene betyr det dyrere kreditt, forsiktighet i europeiske aksjer og tettere oppfølging av hvert nytt signal om krigen, oljepriser og energiforsyning.

Vi rapporterte også om stigende aksjer etter at dollaren nærmet seg et seks ukers toppnivå på grunn av usikkerheten rundt Iran.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.