Norge risikerer å svekke konkurransekraften i teknologiskiftet
Debatten om norsk næringspolitikk skjer samtidig som regjeringen i mai lyser ut 70 nye leteområder for olje og gass. I kronikken blir dette brukt som et tegn på at Norge prioriterer etablerte petroleumsnæringer framfor investeringer i kunstig intelligens, grønn industri og annen ny teknologi.
Høydepunkter
- Norge tildelte nylig 70 nye oljelisenser, noe som angivelig signaliserer politisk fokus på å forlenge oljeøkonomien fremfor å investere i fremtidige næringer.
- Kronikken advarer om at sterk avhengighet av oljenæringen kan utsette nødvendig omstilling, mens andre land investerer aggressivt i kunstig intelligens og høyteknologi.
- Forfatteren fremhever at kombinasjonen av oljefondets trygghet og robuste velferdssystem kan bremse den teknologiske omstillingen, mens USA og Kina øker sitt globale forsprang.
Teknologiskifte og politiske prioriteringer
Aftenposten publiserer en kronikk som argumenterer for at Norge binder for mye politisk oppmerksomhet og kapital til olje- og gassnæringen, samtidig som andre land bygger posisjoner innen kunstig intelligens, autonom logistikk, robotikk og digitaliserte energisystemer.
Teksten peker på historiske eksempler der samfunn har blitt rike på én teknologi, men senere tapt konkurransekraft fordi de holdt fast ved den for lenge. Nederland trekkes fram som et eksempel på hvordan naturgassinntekter kunne fortrenge annen industri, mens Norge beskrives som et land som forsøker å unngå samme økonomiske felle, men som fortsatt kan rammes av en bredere politisk variant av hollandsk syke.
Kronikken framstiller de 70 nye oljelisensene som et signal om at myndighetene bruker energi på å forlenge dagens modell i stedet for å bygge næringer som kan bære økonomien etter oljealderen. Samtidig hevdes det at teknologisk utvikling allerede endrer næringslivet raskt, blant annet gjennom KI i helse, forskning og administrative prosesser, og gjennom raskere produktutvikling i industrien.
Konsekvenser for norsk næringsliv
Forfatteren mener Norge fortsatt har sterke forutsetninger for å hevde seg i den nye økonomien, med kapital, høy utdanning, teknologikompetanse, ren energi og solide institusjoner. Mulige vekstområder beskrives som grønn industri, KI-drevet offentlig sektor, autonome transportsystemer og humanoid robotikk, også som svar på framtidig mangel på arbeidskraft.Samtidig advares det om at komforten fra oljefondet og velferdssystemet kan gjøre omstilling mindre presserende enn den faktisk er. Budskapet er at spørsmålet ikke er om overgangen kommer, men hvem som leder den, og hvem som blir hengende etter, mens U.S. og Kina bygger infrastruktur og industrikapasitet som kan forme de neste tiårene.
I vår tidligere omtale av datasentre i Norge beskrev vi hvordan kraft- og arealkampen gjør nye etableringer stadig mer politisk omstridt, samtidig som KI driver fram en kraftig økning i behovet for regnekraft. Vi pekte på at stor etterspørsel etter nettkapasitet kan forsterke konflikter om naturinngrep og strømpriser, og at de lokale ringvirkningene kan bli lavere enn lovet — noe som øker den politiske risikoen rundt satsingen.
Siste TopFX nyheter
- Forex
- Crypto