Norges solbransje varsler svakere utbygging mot 2030-målet

Norges solbransje varsler svakere utbygging mot 2030-målet
Solkraften sakker akterut

Norge ligger langt bak Stortingets mål for solkraft i 2030, mens utbyggingstakten i markedet har avtatt kraftig etter oppgangen som fulgte de høye strømprisene etter 2022. Bransjeaktører ber nå om endringer i støtteordninger, nettregler og konsesjonsprosesser for å hindre at særlig husholdningsmarkedet svekkes ytterligere.

Høydepunkter

  • Norge forventes kun å nå 1,7 TWh solkraftproduksjon innen 2030 mot Stortingets mål på 8 TWh, ifølge NVE.
  • Solcelleinstallasjoner har stagnert kraftig i 2026 med kun 14 megawatt utbygd så langt, og bransjen peker på regulatoriske og økonomiske barrierer.
  • NHO Elektro advarer mot bortfall av investeringer i husholdningsmarkedet når overgangsordningen for nettleie utløper i juli 2026.

Bransjen ber om nye tiltak

Aftenposten melder at representanter fra solkraftselskaper, organisasjoner, konsulenter og forskningsmiljøer denne uken møtte Høyre på Stortinget for å forklare hvorfor installasjonen av solkraft i Norge bremser opp.

Stortinget har satt et mål om 8 terawattimer solkraftproduksjon i 2030, men ifølge NVE ligger Norge nå bare an til 1,7 TWh. Norge har så langt installert 873 megawatt solkraft, mens forskningssenteret FME Solar anslår at det trengs om lag 10.000 megawatt for å nå målet.

Morten Meier i Sun Net sier at utbyggingen så langt i 2026 bare utgjør 14 megawatt, og beskriver situasjonen som svært krevende. Han foreslår blant annet en ordning der staten garanterer husholdninger en fastpris på solkraft i en periode for å få fart på etterspørselen igjen.

Flere aktører peker også på omfattende søknads- og klageprosesser som et hinder. I tillegg mener mange i bransjen at Norgespris og andre strømstøtteordninger svekker lønnsomheten ved å installere solceller i husholdninger.

Frykter kollaps i husholdningsmarkedet

Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, sier privatmarkedet for solkraft i realiteten har kollapset og at rammevilkårene er blitt svakere. Han advarer om at en overgangsordning fram til en ny nettleiemodell utløper i juli 2026, noe han mener kan ramme solcellebransjen ytterligere og få investeringene i husholdningsmarkedet til å falle nesten helt bort.

Etter seminaret sier Høyres Aleksander Stokkebø at tilbakemeldingene fra bransjen er bekymringsfulle, og at partiet vil arbeide videre med forslag til tiltak i Stortinget. Han peker samtidig på behovet for mer kraft og nett for å sikre lave strømpriser, industrikraft og utslippskutt.

Også Fornybar Norge ber om nye grep. Leder Bård Vegar Solhjell sier både bakkemontert sol og sol på næringsbygg ofte er lønnsomt i Norge, men at markedet kan trenge et ekstra løft. Han foreslår en produksjonsavgift for bakkemonterte anlegg etter modell fra vindkraften, og mener Norge bør vurdere krav om solceller på næringsbygg kombinert med investeringsstøtte gjennom Enova.

I vår tidligere omtale av Sveriges plan om å redusere antall strømprisområder, beskrev vi hvordan store regionale prisforskjeller har utløst en debatt om organiseringen av kraftmarkedet. Vi pekte på at en mulig overgang fra fire til to prisområder kan påvirke kostnader for husholdninger og næringsliv, og at diskusjonen også legger press på norske myndigheter som samtidig vurderer egne modellvalg.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.