Norsk Industri advarer om havvindstans for norsk konkurransekraft

Norsk Industri advarer om havvindstans for norsk konkurransekraft
Havvindstans truer industrien

Usikkerheten rundt norske havvindprosjekter øker samtidig som kraftbehovet i industri og klimatiltak vokser. Norsk Industri mener forsinkelser eller stans i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kan svekke strømtilgangen i Sør-Norge, presse opp kraftprisene og true arbeidsplasser.

Høydepunkter

  • Norsk Industri-sjef Harald Solberg advarer at stans eller utsettelse av havvindprosjektene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kan svekke norsk industris konkurransekraft og føre til tap av arbeidsplasser.
  • De to havvindprosjektene, med statlig støtte på inntil 58 milliarder kroner, er ventet å tilføre rundt ni terawattimer årlig—nær seks prosent av Norges kraftproduksjon—men møter krav om nye utregninger og ett års utsettelse.
  • Forsinkelser i norsk havvindutbygging kan medføre dyrere strøm, begrenset industrivekst og økt avhengighet av kraftimport, ifølge DNV og Wind Europe, samtidig som Europas havvindsutbygging bremser.

Kraftbehov og uro om havvindprosjekter

E24 melder at Norsk Industri-sjef Harald Solberg advarer om alvorlige følger dersom Norge ikke får bygget ut havvind som planlagt. Han peker særlig på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, som med statlig støtte på inntil 58 milliarder kroner etter planen skal tilføre store mengder kraft til fastlandet.

Solberg sier det er dramatisk dersom landet ikke klarer å realisere havvindprosjekter som kan levere betydelig ny kraft til systemet, særlig i prisområdet NO2 i Sør-Norge. Han mener norske industrisatsinger kan bli skjøvet ut i tid, og advarer om at konkurranseevnen kan svekkes med tap av arbeidsplasser og industrielle muligheter som følge.

De to prosjektene er ventet å kunne levere rundt ni terawattimer strøm årlig, tilsvarende nær seks prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Samtidig har flertallet på Stortinget krevd nye utregninger for Utsira Nord, mens Ventyr har bedt om ett års utsettelse for å søke konsesjon for Sørlige Nordsjø II.

Solberg hevder at hver ny kilowattime i markedet bidrar til lavere strømpris, alt annet likt. Han sier lønnsomheten i havvind er en utfordring for investorene, men at forbrukerne vil være tjent med mer kraft i markedet.

Konsekvenser for industri og energipolitisikk

Mange klimatiltak og industriprosjekter krever betydelig mer kraft de kommende årene. Ifølge Miljødirektoratet trengs mellom 55 og 96 terawattimer dersom Norge skal gjennomføre tiltakene som skal til for å nå klimamålene i 2050, mens NVE viser til at tildelt nettkapasitet de neste fem årene tilsvarer 40 terawattimer nytt forbruk.

I Europa er utbyggingstakten for havvind også svakere enn tidligere, med 38 gigawatt installert kapasitet så langt og fjoråret som det svakeste året for nye installasjoner siden 2016, ifølge Wind Europe. DNV peker i en rapport fra GWEC på at forsinkelser i norsk havvind kan gi dyrere strøm, begrenset industrivekst og større avhengighet av kraftimport i enkelte perioder.

KrFs energipolitiske talsperson Hans Edvard Askjer sier han deler bekymringen for hvor raskt Norge kan bygge ut mer kraft, men forsvarer kravet om nye beregninger for Utsira Nord. Han viser til at flytende havvind fortsatt er mer usikker både teknologisk og kostnadsmessig, og sier kjernekraft på sikt kan bli en del av løsningen, selv om kraftmangelen på kort sikt er en hodepine.

Også Høyres Aleksander Stokkebø uttrykker uro over lav kraftutbygging de siste årene og mener dette kan holde strømprisene høye på Sør-Vestlandet. Solberg fastholder at alternativet til ny kraftproduksjon er svekket konkurransekraft for samfunnet og høyere strømregninger for forbrukerne fra midten av 2030-tallet.

I vår tidligere omtale av Ventyrs ønske om utsettelse for Sørlige Nordsjø II skrev vi at utbyggeren ba om ett års ekstra frist for konsesjonssøknaden, blant annet på grunn av utfordringer med nødvendige tillatelser knyttet til ilandføring og undersøkelser. Vi pekte også på at en slik utsettelse kan forsinke tilførselen av flere terawattimer ny kraft til Sør-Norge, samtidig som Stortinget har bedt om nye kostnadsberegninger og kvalitetssikring av statsstøtten til både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.