Stoltenberg ber europeiske allierte øke forsvarsutgifter og vurdere høyere skattenivå

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Stoltenberg om økte forsvarsutgifter

Alle nyheter

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Markedsstemmer

Meglernyheter

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Ciaran Ryan

02.06.2026

Stoltenberg ber europeiske allierte øke forsvarsutgifter og vurdere høyere skattenivå — Stoltenberg vil øke forsvar

Debatten om hvordan europeiske land skal finansiere større forsvarsbudsjetter tilspisser seg samtidig som gjeldsbyrden allerede er høy i flere NATO-land. Finansminister Jens Stoltenberg sier i et intervju i Oslo at land som hevder de ikke har råd til økte bevilgninger, må kutte andre utgifter, øke skattene eller låne mer.

Høydepunkter

Stoltenberg oppfordrer europeiske NATO-land til å prioritere økte forsvarsutgifter, eventuelt gjennom høyere skattenivå eller omprioriteringer i statsbudsjettene.
Stoltenberg forsvarer pausen i Oljefondets Etikkråd og ønsker endringer i praksisen med offentlig negativ merking ved etiske utelukkelser, spesielt etter Caterpillar-eksemplet.
Han åpner for at Oljefondet kan investere i unoterte selskaper, men understreker at svakere transparens og Stortingets krav stiller ekstra krav til forsiktighet.

Forsvarsfinansiering og skattenivå

E24, med henvisning til et intervju med Bloomberg i Oslo, omtaler at Stoltenberg går hardt ut mot europeiske land som sier de ikke har økonomisk handlingsrom til å bruke mer på forsvar.

Finansministeren peker på at økte forsvarsutgifter krever tydelige prioriteringer i statsbudsjettene. Han sier at land enten må redusere andre utgifter, øke skattene eller ta opp mer lån, men understreker at høy gjeld allerede er en utfordring i mange europeiske økonomier. Stoltenberg viser også til at flere NATO-allierte, inkludert U.S., nå bruker mer på renteutgifter enn på forsvar.

Han viser til at flere amerikanske presidenter, blant dem Barack Obama, Joe Biden og sittende Donald Trump, har presset på for at europeiske land tar en større del av byrden. Stoltenberg sier at han er enig i at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet, og legger til, med et humoristisk poeng, at landene kunne innføre nordiske skattenivåer for å få flere milliarder tilgjengelig.

Oljefondet, etikkregler og unoterte investeringer

Stoltenberg forsvarer også pausen for Etikkrådet i Oljefondet, etter at rådet i fjor høst ble satt på vent mens det etiske regelverket gjennomgås av et utvalg. Bakgrunnen var frykt for at utelukkelser kunne ramme store amerikanske teknologiselskaper etter at Caterpillar ble ekskludert i august.

Han sier at han ikke forstår den etiske tankegangen bak praksisen og derfor ønsker å endre den. Stoltenberg mener utfordringen har vært at fondet, når det trekker seg ut av et selskap etter etisk anbefaling, samtidig offentlig merker selskapet som en aktør som bryter grunnleggende etiske normer. Han trekker frem Caterpillar som eksempel og sier at den største belastningen ikke nødvendigvis var at Norge ikke investerte i selskapet, men den omfattende og negative begrunnelsen som fulgte med beslutningen.

I høst ventes ekspertkommisjonens rapport, før saken går til offentlig høring. Under spørsmålsrunden utfordret tidligere Etikkråd-sjef Johan Andresen finansministeren på hvordan ønsket om maksimal åpenhet kan balanseres mot risikoen for at fondet blir oppfattet som et politisk instrument. Stoltenberg svarer at han ønsker maksimal åpenhet både om etiske retningslinjer og investeringer.

På spørsmål om Oljefondet bør investere i unoterte selskaper, avviser han ikke muligheten. Han sier at private markeder blir en stadig viktigere del av kapitaldannelsen, og at fondet dermed kan gå glipp av verdiskaping før børsnotering. Samtidig advarer han mot å gå for raskt frem, og peker på at Stortingets tilsyn og kravet til åpenhet gjør slike investeringer mer krevende fordi transparensen i unoterte selskaper ofte er svakere.

I vår tidligere omtale av forhandlingene om endringer i langtidsplanen for Forsvaret skrev vi at partiene på Stortinget sto uten enighet i sluttfasen, til tross for store bevilgningsrammer og forslag om ekstra midler. Vi pekte også på at striden særlig handlet om utsettelser av langtrekkende luftvern og kutt i Heimevernet, der flere partier krevde økte bevilgninger for å unngå at forsvarsforliket rakner.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?