Stortinget står uten forsvarsforlik før fristen i revidert langtidsplan

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Stortinget uten forsvarsforlik

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Sentralbanker

Sholanke Dele

01.06.2026

Stortinget står uten forsvarsforlik før fristen i revidert langtidsplan — Ingen forsvarsavtale klart

Forhandlingene om regjeringens endringer i langtidsplanen for Forsvaret går inn i sluttfasen uten enighet mellom partiene på Stortinget. Flere partier krever økte bevilgninger, og uten et kompromiss innen torsdag kan den brede forsvarsenigheten fra 2024 ryke.

Høydepunkter

Stortinget mangler enighet om langtidsplan for Forsvaret etter at regjeringen 27. mars la fram endringsforslag med 115 milliarder kroner ekstra og utvidet tidsramme.
Vedtaket 11. juni bevilget 611 milliarder kroner ekstra til Forsvaret fram til 2036, med en total ramme på 1.635 milliarder kroner inkludert ordinære budsjetter.
Kraftig politisk motstand mot regjeringens forslag om å utsette luftvern fire år og kutte i Heimevernet, særlig fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Strid om utsettelser og ekstra midler

Aftenposten melder at partiene heller ikke mandag ettermiddag blir enige om en felles linje for regjeringens foreslåtte endringer i langtidsplanen for Forsvaret. Komitéleder Peter Frølich fra Høyre sier det fortsatt gjenstår uavklarte spørsmål, men understreker at ingen har forlatt forhandlingsbordet og at en avklaring tidligst kommer onsdag eller senest torsdag.

Det enstemmige vedtaket fra 11. juni 2024 ga 611 milliarder kroner ekstra til Forsvaret fram til 2036, og samlet med ordinære forsvarsbudsjetter utgjør rammen 1.635 milliarder kroner. Regjeringen la 27. mars fram forslag til endringer etter at planen raskt viste seg å være underfinansiert, med 115 milliarder kroner ekstra og en forlenget planperiode.

Luftvern og Heimevernet skaper politisk motstand

Et av de mest omstridte punktene er langtrekkende luftvern, som regjeringen vil utsette i fire år. Luftvern var blant de høyest prioriterte investeringene i planen, sammen med nye overflatefartøyer og langtrekkende presisjonsild, som forsvarssjef Eirik Kristoffersen løftet fram i 2023.

Flere av regjeringens forslag, særlig kutt og utsettelser, møter motstand fra blant andre Høyre og Venstre. Høyre vil stanse utsettelsen av luftvern, reversere kutt i øvingsaktiviteten i Heimevernet og styrke dronesatsingen, mens Fremskrittspartiet ifølge omtalen stiller krav om 150 millioner kroner mer til øvelser og ytterligere 1 milliard kroner fram til 2030 for å gå inn i et nytt forsvarsforlik.

I vår tidligere artikkel om Oljefondets vekst og forvaltningsmodell forklarte vi hvordan fondet er bygget opp gjennom langsiktige, politisk forankrede beslutninger, blant annet økt aksjeandel og en disiplinert strategi gjennom finanskrisen. Vi viste også hvordan klare rolleavklaringer mellom Stortinget, Finansdepartementet og Norges Bank har bidratt til stabile rammer for forvaltningen av oljeformuen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?