Rødt vil avskaffe stortingsytelser etter valg og stramme inn sykelønnsordningen

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Rødt vil kutte stortingsytelser

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Sentralbanker

Dan Blystone

1 time siden

Rødt vil avskaffe stortingsytelser etter valg og stramme inn sykelønnsordningen — Rødt vil kutte ytelser

Rødt bruker avslutningen på vårsesjonen til å løfte et nytt forslag om å redusere særordningene for tidligere og sittende stortingsrepresentanter. Partiet vil at omstillingsytelsen skal fjernes etter tre måneder og at sykelønnsreglene i større grad skal tilpasses ordningene ellers i samfunnet.

Høydepunkter

Rødt foreslår å avskaffe omstillingsytelse for stortingsrepresentanter, slik at tidligere representanter må over på Nav etter tre måneder med fratredelsesytelse.
Forslaget retter seg mot utbetalinger på over 60.000 kroner i måneden til ikke-gjenvalgte politikere, og følger anbefalingene fra representantordningsutvalget 2021–2023.
Rødt ønsker også å endre sykelønnsordningen, slik at folkevalgte ikke får sykepenger i fire år, men maks 52 uker som ellers i samfunnet.

Forslag om kutt i særordninger

Som Dagbladet rapporterer, har Rødt igjen lagt fram forslag om å endre ordningene for sykepenger og omstillingsytelse for stortingsrepresentanter. Partileder Marie Sneve Martinussen sier partiet vil fjerne det hun omtaler som urimelige privilegier sammenlignet med vanlige ytelser i arbeidslivet.

Forslaget innebærer at tidligere representanter etter tre måneder med fratredelsesytelse må forholde seg til Nav på samme vilkår som resten av befolkningen. Rødt viser til at dagens ordning gjør det mulig for en tidligere politiker som ikke blir gjenvalgt å motta både fratredelsesstøtte og omstillingsstøtte, og Martinussen peker på at dette kan gi utbetalinger på over 60.000 kroner i måneden.

Hun nevner ikke Emilie Enger Mehl ved navn, men saken kommer samtidig som den tidligere justisministeren er innvilget etterlønn for hele 2026 og senere er blitt student ved INSEAD i Fontainebleau i Frankrike. Totalt har 24 tidligere representanter fått innvilget etterlønn for 2026.

Politisk og institusjonell betydning

Rødt skriver i lovforslaget at omstillingsytelsen for representanter som ikke fortsetter på Stortinget skal avskaffes, i tråd med målet om at videre oppfølging skjer gjennom de ordinære velferdsordningene. Partiet viser også til anbefalingene fra representantordningsutvalget, som mellom 2021 og 2023 gjennomgår de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter og legger til grunn at disse skal være rimelige sammenlignet med ytelsene ellers i samfunnet.

Martinussen sier utvalgets råd peker mot å dempe privilegiene, men at det politiske flertallet ikke følger opp. Hun sier samtidig at hun ikke forventer flertall denne gangen heller.

I tillegg vil Rødt endre sykelønnsordningen for stortingsrepresentanter. Partiet peker på at en folkevalgt i teorien kan motta sykepenger gjennom en hel fireårig stortingsperiode, mens sykelønn ellers i samfunnet opphører etter 52 uker for langtidssykmeldte. Ifølge Martinussen er antallet langtidssykmeldte representanter lavt, men hun mener forskjellen i regelverk er prinsipielt og bør reduseres.

I en tidligere sak i vår publikasjon om lønnsøkningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skrev vi at Stortinget vedtok en justering på 4,4 prosent, som løftet representantlønnen til 1.272.209 kroner i året. Vi viste også til at SV, Rødt og MDG stemte imot og kritiserte økningen som et uttrykk for at politikernes økonomiske ordninger fjerner seg fra nivåene ellers i samfunnet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?