Norges skattekommisjon møter kritikk for smalt grunnlag for et bredt skatteforlik

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Skattekommisjon møter kritikk

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

25.06.2026

Norges skattekommisjon møter kritikk for smalt grunnlag for et bredt skatteforlik — Kritikk mot skattekommisjonen

Debatten om et bredt skatteforlik i Norge tiltar etter at skattekommisjonens NOU er lagt fram med forslag om enklere skatt og en vridning fra inntekt til forbruk. Samtidig reises det spørsmål om utredningen i tilstrekkelig grad svarer på hvordan skattesystemet skal finansiere økende behov innen helse, klima og forsvar.

Høydepunkter

Norges skattekommisjon får kritikk for smalt mandat og kun seks måneders arbeid, betydelig mindre tid enn tidligere Torvik-utvalg brukte.
Kommisjonen unnlater å foreslå høyere bunnfradrag og sterkere progresjon i formuesskatten, og grunnrenteskatt behandles lite tross nylige politiske konflikter.
Utredningen omtaler knapt skattesystemets rolle i utslippskutt og grønn omstilling, noe som kan gi et fragmentert forlik styrt av lobbyinteresser.

Vurdering av kommisjonens forslag

E24 skriver at utredningen får ros for flere grep, blant annet forslag om å forenkle skattesystemet, utrede digitalskatt og se på en ny modell for den såkalte luksusskatten.

Teksten peker samtidig på at kommisjonen, ledet av Eigil Knutsen, bare har hatt knappe seks måneder til arbeidet, vesentlig mindre enn Torvik-utvalget, som brukte 1,5 år på sin gjennomgang i 2022. Det trekkes fram som en mulig forklaring på at utredningen i mindre grad går inn i nye grep for opsjonsbeskatning, større skattevekslinger og endringer i formuesskatten.

Kritikken retter seg også mot at kommisjonen ikke foreslår høyere bunnfradrag og sterkere progresjon i formuesskatten, noe som kunne ha redusert antallet som betaler den. I tillegg omtales det som påfallende at grunnrenteskatt er så lite behandlet, særlig etter de politiske stridene om slike skatter, spesielt innen havbruk.

Konsekvenser for forlik og økonomisk styring

Et sentralt spørsmål er ikke bare om Stortinget kan samle seg om et forlik, men hva skattesystemet faktisk skal bidra til å finansiere og fordele. Behovene ventes å øke for helse og omsorg, klimatilpasning, klimatiltak og forsvar, samtidig som det ikke er lagt fram mange realistiske planer for store kutt i offentlige utgifter.

Argumentet for større stabilitet i skattesystemet løftes fram som relevant i en tid med mer fragmentert storting og hyppige skiftende flertall. Samtidig understrekes det at et eventuelt forlik også må bevare fleksibiliteten til å håndtere økonomiske sjokk og støtte opp under andre samfunnsmål, blant annet klimahensyn.

Utredningen får særskilt kritikk for at skattesystemets rolle i å kutte utslipp og flytte aktivitet fra forurensning til null- og lavutslipp nesten ikke er omtalt. Dermed kan forhandlingene i Stortinget ende i et lappeteppe av enkelttiltak, påvirket av sterke lobbyinteresser, heller enn et helhetlig forlik som ivaretar brede samfunnshensyn.

I vår tidligere omtale av Skattekommisjonens forslag om å beholde formuesskatten, men kutte satsen til 0,25–0,75 prosent, beskrev vi hvordan forslaget holder liv i en skarp strid om effekten på norsk næringsliv. Vi pekte også på at fjerning av verdsettelsesrabatter kan gi svært ulike utslag for eiere og selskaper, noe som gjør veien mot et bredt skatteforlik mer krevende.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?