Hva er et nasjonalt blokkjedenettverk – og trenger verden ett?

​Myndigheter viser fornyet interesse for blokkjedeteknologi utover kryptovalutaer. Fra digital identitet til offentlige registre undersøker flere land hvordan delte nettverk kan forbedre viktige tjenester. Men blir offentlige systemer faktisk mer effektive av å legges på en blokkjede?

Kina setter blokkjeder på den nasjonale agendaen

Kinas kommunistpartiledelse og statsråd ba 9. oktober om bygging av et nasjonalt blokkjedenettverk. Forslaget er del av en økonomisk plan med 19 tiltak, rettet mot å fremskynde teknologisk innovasjon, modernisere industrien og utvide den digitale infrastrukturen i hele økonomien.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Planen etterlyser også et landsomfattende datanettverk og forbedringer i infrastrukturen for datadeling. Den inneholder imidlertid ikke noe budsjett, noen lanseringsdato eller tekniske spesifikasjoner for det foreslåtte blokkjede­systemet. Det er fortsatt uklart hvilke institusjoner som skal drifte det, eller hvordan bedrifter skal få tilgang.

Kinas interesse for blokkjeder er ikke ny. Beijing har i flere år støttet bruken av teknologien i offentlig sektor og næringslivet, samtidig som landet har opprettholdt strenge begrensninger på handel med og utvinning av kryptovaluta. Det nye forslaget tyder ikke på noen lettelse i disse begrensningene.

Landet har allerede Blockchain-based Service Network (BSN), som ble lansert i 2020 for å gjøre det enklere og billigere å utvikle blokkjedeapplikasjoner. Kunngjøringen forklarer ikke om det foreslåtte nettverket skal bygge videre på BSN eller fungere separat. Det reiser spørsmål om hvordan den nye infrastrukturen skal passe sammen med eksisterende systemer.

Hvordan ville et slikt system fungere?

Et nasjonalt blokkjedenettverk er en delt digital infrastruktur som lar deltakende organisasjoner registrere og verifisere informasjon etter felles regler. I stedet for å være helt avhengige av separate databaser kan offentlige etater, banker og bedrifter bruke et felles register til å bekrefte transaksjoner og kontrollere at dokumenter ikke er endret. Selve dokumentene kan fortsatt ligge i eksisterende databaser, mens blokkjeden lagrer informasjonen som trengs for å kontrollere ektheten.

Tenk på et selskap som importerer varer. Tollmyndigheter, banker, logistikkleverandører og skattemyndigheter kan alle trenge informasjon om den samme forsendelsen. En delt blokkjede kan la autoriserte deltakere verifisere dokumenter og spore endringer uten å måtte be hverandre om informasjon gjentatte ganger.

I motsetning til Bitcoin, som alle kan delta i, begrenser statlige blokkjedenettverk vanligvis hvem som kan delta og validere transaksjoner. Disse tillatelsesbaserte systemene gir operatørene større kontroll over tilgang og sensitiv informasjon, selv om styringen er mer sentralisert enn i offentlige kryptovalutaer. De trenger heller ikke en kryptovaluta for å fungere.

Hvem andre bygger lignende infrastruktur?

India introduserte sitt National Blockchain Framework, kjent som Vishvasya, i september 2024 for å tilby delt infrastruktur til offentlige applikasjoner. Siden da har initiativet gått lenger enn planleggingsfasen, og praktiske tjenester har dukket opp i flere delstater. Statlig støttede blokkjede­systemer brukes til eiendomsregistre i Karnataka og Jharkhand, mens Andhra Pradesh lanserte et pilotprosjekt for blokkjede­baserte eiendomsregistre i juli 2026. Andre bruksområder omfatter verifisering av utdanningsbevis og sporing av legemidler i forsyningskjeden.

Europa har valgt en grensekryssende tilnærming gjennom European Blockchain Services Infrastructure (EBSI). Nettverket har allerede støttet pilotprosjekter innen utdanningsbevis, identitetsverifisering og andre offentlige tjenester. Det forbereder nå, under tilsyn av EUROPEUM-EDIC, en bredere produksjonslansering mot slutten av 2026. I motsetning til Kinas foreslåtte nasjonale system er EBSI utviklet for å hjelpe deltakende europeiske land med å verifisere og utveksle informasjon på tvers av landegrenser.

Er blokkjeder virkelig nødvendige?

Det sterkeste argumentet for statlig støttede blokkjeder er at flere organisasjoner kan vedlikeholde og verifisere felles registre uten å være helt avhengige av én institusjon. Dette kan være nyttig for grensekryssende dokumenter, yrkeskvalifikasjoner og forsyningskjeder med flere uavhengige deltakere.

Men konvensjonelle databaser kan utføre mange av de samme oppgavene. De er ofte raskere, billigere og enklere å vedlikeholde. Hvis deltakerne allerede stoler på myndigheten som administrerer et statlig kontrollert system, kan en konvensjonell database med nøye styrt tilgang gi tilsvarende resultater uten den ekstra kompleksiteten.

Personvern og ansvarlighet reiser flere spørsmål. Et nasjonalt nettverk kan gjøre registre enklere å revidere, men kan også gi myndighetene større innsyn i næringsaktivitet og personopplysninger. Utviklerne må avgjøre hvem som kan få tilgang til sensitive data, rette feil og løse tvister mellom institusjoner. Selv da kan ikke blokkjeder garantere at informasjonen er korrekt når den registreres første gang. Et falskt dokument blir ikke troverdig bare fordi det lagres i et manipulasjonssikkert system.

En nyttig offentlig tjeneste eller dyr dobbeltinfrastruktur?

Å gjøre et nasjonalt blokkjedenettverk til en nyttig offentlig tjeneste krever mer enn teknisk infrastruktur. Offentlige etater og bedrifter må bli enige om felles standarder, avgjøre hvem som kontrollerer tilgangen og tilpasse eksisterende systemer slik at de kan samhandle. Selv da må myndighetene vise at investeringen kan gjøre offentlige tjenester raskere, billigere eller mer pålitelige.

Kina har allerede blokkjedeinfrastruktur, men det siste forslaget etterlater ubesvart hva et nytt nasjonalt nettverk skal oppnå, og hvordan suksessen skal måles. Andre myndigheter står overfor en lignende prøve. Å bygge et landsomfattende blokkjedenettverk er én ting. Å dokumentere at det kan levere bedre offentlige tjenester enn eksisterende teknologi, er noe annet.