Stortinget krever ny kvalitetssikring av Utsira Nord-støtte

Stortinget krever ny kvalitetssikring av Utsira Nord-støtte
Ny kvalitetssikring kreves

Et flertall på Stortinget vil ha nye økonomiske analyser og ekstern kvalitetssikring av statens støtteprogram på inntil 35 milliarder kroner til flytende havvind i Utsira Nord. Grepet skjer før det er inngått forpliktelser i prosjektet, og regjeringen advarer om at økt politisk usikkerhet kan ramme både investeringer, arbeidsplasser og leverandørindustri.

Høydepunkter

  • Stortinget krever ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og teknologivurdering for Utsira Nord-støtten ferdigstilt senest første halvdel 2027.
  • Energiminister Terje Aasland advarer om at forslaget øker politisk risiko og kan true tusenvis av arbeidsplasser samt fremtidig industriaktivitet.
  • Prosjektet Utsira Nord gjelder 500 MW flytende havvind, med støtteordning på 35 milliarder kroner og kraftproduksjon estimert til rundt to TWh årlig.

Flertall vil granske støtteordningen

E24 melder at Høyre, Frp, KrF og Rødt sikrer flertall for å be regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring, en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet til flytende havvind i Utsira Nord. Forslaget tar sikte på at kvalitetssikringen skal være gjennomført senest innen første halvdel av 2027, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på tidligere vedtak.

Energiminister Terje Aasland sier forslaget påfører havvindsatsingen betydelig politisk risiko. Han mener usikkerheten kan true tusenvis av arbeidsplasser og fremtidig industriaktivitet, og beskriver tiltaket som det verste man kan gjøre mot aktører som vurderer investeringer i Norge.

Høyres Nikolai Astrup avviser at partiet øker risikoen og sier hensikten er å redusere den gjennom det han omtaler som normal kvalitetssikring av store statlige prosjekter. Han peker på at staten skal kunne forplikte 35 milliarder kroner av skattebetalernes penger, og mener en ekstern gjennomgang vil styrke tilliten til prosjektet uten å forsinke fremdriften.

Også Frps Kristoffer Sivertsen avviser at vedtaket skaper større politisk risiko. Han sier det ennå ikke er inngått forpliktelser i Utsira Nord, og at partiet derfor vil bruke flertallet til å få på plass en ekstern kvalitetssikring når det ikke er flertall for å stanse subsidiene helt.

Kraftbehov og industri står på spill

Planene for Utsira Nord gjelder om lag 500 megawatt flytende havvind, med et anslag på rundt to TWh årlig kraftproduksjon. Sammen med Sørlige Nordsjø II, som er planlagt til om lag 1.500 megawatt og rundt syv TWh årlig, er prosjektet del av en bredere kraftsatsing mot det sørnorske prisområdet NO2, som har hatt landets høyeste strømpriser de siste årene.

Aasland sier støtteordningen allerede har vært på høring og er godkjent av ESA, og at to konsortier, Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF, nå skal konkurrere om støtten. Han fremholder at staten i denne modellen begrenser sin eksponering til støttebeløpet, mens ytterligere risiko ligger hos aktørene.

Offshore Norge sier flertallet for ny kvalitetssikring skaper ny usikkerhet om rammevilkårene for flytende havvind i Norge. Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim etterlyser forutsigbarhet og fremdrift, mens Zero-leder Stig Schjølset sier mer kraft kan bidra til å dempe strømregningen og styrke konkurransekraften i næringslivet.

Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser mener havvind ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens regjeringen viser til at støtteordningen nettopp skal bidra til teknologiutvikling og lavere kostnader over tid. Aasland sier han vil følge opp et eventuelt vedtak på en måte som forstyrrer prosjektene minst mulig, men fastholder at den politiske risikoen i seg selv kan få store konsekvenser.

I vår tidligere omtale av protestene mot en ny ekstern kvalitetssikring av støtteprogrammet for flytende havvind på Utsira Nord skrev vi at et bredt nettverk av fagbevegelse, arbeidsgivere og næringsforeninger fryktet at en ny gjennomgang ville forsinke investeringsbeslutninger. Vi pekte også på at Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II samlet kan gi nær ni TWh årlig inn mot 2030-tallet, samtidig som kostnadsanslag og mulige statlige subsidier er en sentral del av striden.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.