Norske deltidsansatte kan utløse bølge av overtidskrav

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Deltidsansatte og overtidskrav

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Nyheter fra sentralbankene

Sholanke Dele

1 time siden

Norske deltidsansatte kan utløse bølge av overtidskrav — Deltid kan gi overtidskrav

Norske regler for deltid og overtid står foran en mulig omlegging som kan gi mange ansatte store etterbetalinger. Bakgrunnen er EU-dommer og to norske rettsavgjørelser som peker mot at arbeid utover avtalt stillingsbrøk kan gi rett til overtidstillegg.

Høydepunkter

To norske dommer i 2024 gir deltidsansatte rett på overtidsbetaling for timer utover stillingsbrøken, med etterbetaling på rundt 200.000 kroner i enkeltsaker.
Én million deltidsstillinger i Norge, særlig innen helse og handel, kan påføre arbeidsgivere betydelige merkostnader hvis overtidspraksisen endres etter EU-dommen.
Regjeringen har besluttet å følge EU-dommene, men uenighet mellom LO og NHO forsinker hvordan nye overtidsregler skal implementeres i norsk arbeidsliv.

Rettspraksis og frister driver nye krav

E24 omtaler saken som et mulig veiskille for norsk arbeidsliv, etter at to dommer i EU-systemet har slått fast hvordan reglene skal forstås. I år har også to norske dommer kommet til samme konklusjon, der en Coop-ansatt og en helsefagarbeider begge er tilkjent rundt 200.000 kroner i etterbetaling, selv om sakene er anket og ikke rettskraftige.

Konsekvensen av den varslede endringen er at deltidsansatte ikke lenger bare vil få overtidsbetaling når de jobber utover full stilling, men allerede når de arbeider mer enn den avtalte stillingsbrøken. For en ansatt i 80 prosent stilling kan arbeid opp til 100 prosent dermed utløse overtidstillegg for de siste 20 prosentene, mens en butikkansatt i 20 prosent stilling kan kreve tillegg for alt arbeid over denne brøken.

Det gjør også tidsfaktoren viktig. Pengekrav foreldes fortløpende etter tre år, og ansatte må derfor enten få arbeidsgiver med på avtaler som utsetter fristen eller ta rettslige skritt nå for å hindre at krav faller bort.

Konsekvenser for arbeidsliv og virksomheter

I Norge er over en million jobber deltidsstillinger, om lag en tredjedel av alle jobber i landet. Mange av dem finnes i helsevesenet og handelsnæringen, der det er vanlig å jobbe ekstra utover avtalt stillingsbrøk, noe som kan gi arbeidsgivere betydelige merkostnader dersom praksisen må endres.

Regjeringen har allerede konkludert med at Norge skal følge EU-dommene, og diskusjonen gjelder nå hvordan dette skal gjennomføres. En arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet fikk endret mandat i mars, men uenigheten mellom LO og NHO er stor, og saken viser hvor sterkt EU-retten kan gripe inn i samspillet mellom norsk lovverk og tariffpraksis.

I vår tidligere sak om KI-indeksen for Norge forklarte vi at det foreløpig ikke er tegn til en bred sysselsettingskrise som følge av kunstig intelligens. Samtidig pekte vi på at unge arbeidstakere i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut med fall i sysselsettingen, noe som kan varsle tidlige strukturelle endringer i deler av privat sektor.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?