Øystein Olsen vil sette handlingsregelen på pause i norsk finanspolitikk
Etter år med voksende bruk av oljeinntekter mener tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen at handlingsregelen ikke lenger virker som den opprinnelig var tenkt. Han sier regelen i stedet bidrar til en mer ekspansiv finanspolitikk etter hvert som verdien av Oljefondet stiger.
Høydepunkter
- Øystein Olsen foreslår å sette handlingsregelen på pause og mener regelen nå bidrar til økt offentlig pengebruk i Norge.
- Over en fjerdedel av statens utgifter finansieres nå av Oljefondet, noe som styrker oljeinntektenes betydning for finanspolitikken ifølge nasjonalbudsjettet.
- Debatten aktualiseres av at statsbudsjettene har vokst raskere enn ønsket, selv etter reduksjonen av handlingsregelen fra 4 til 3 prosent i 2017.
Kritikk av regelverkets virkning
Dagens Næringsliv rapporterer at Olsen vil skrote handlingsregelen, i hvert fall periodevis, som rettesnor for finanspolitikken fra ett år til et annet.Til avisen sier han at regelen bør settes på pause som retningslinje for budsjettene. Olsen arbeider nå deltid som samfunnsøkonom i tankesmien Civita, og har flere ganger tidligere tatt til orde for en innstramming.
I 2017 ble handlingsregelen redusert fra 4 prosent til 3 prosent. Likevel har statsbudsjettene fortsatt å vokse i takt med at fondets verdi har økt kraftig, selv om politikerne i hovedsak har holdt seg innenfor regelen, med unntak av 2020 og 2021.
Olsen mener den opprinnelige hensikten var å sette en grense for bruken av oljepenger. De siste årene har regelen etter hans syn virket motsatt og bidratt til å løfte offentlige utgifter til et høyt nivå.
Konsekvenser for budsjettpolitikken
Tall fra nasjonalbudsjettet viser at over en fjerdedel av statens utgifter nå dekkes med midler fra Oljefondet. Det understøtter Olsens syn om at oljeinntektene spiller en stadig større rolle i finanspolitikken.Utspillet retter søkelyset mot hvordan Norge skal håndtere budsjettveksten når fondet fortsetter å vokse. Debatten gjelder ikke bare nivået på pengebruken, men også om dagens regelverk fortsatt gir en tilstrekkelig brems på offentlige utgifter.
Vår tidligere omtale av Skattekommisjonens kommende forslag tok for seg hvordan renter og skattepolitikk har blitt et stridstema, og at formuesskatten står sentralt i diskusjonen. Vi pekte på at kommisjonen kan ende i et kompromiss som justerer verdsettelsesrabatter og satser, men at mangel på et bredt skatteforlik kan øke uforutsigbarheten for norsk næringsliv.
- Forex
- Crypto