Norge holder Ukraina-støtten flat i 2026, skiller seg ut blant giverland

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge holder Ukraina-støtten flat 2026

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

1 time siden

Norge holder Ukraina-støtten flat i 2026, skiller seg ut blant giverland — Norge fryser Ukraina-støtte

Mer enn fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ligger norsk støtte fast på 85 milliarder kroner i 2026. Det skjer samtidig som flere andre allierte land øker sine bidrag, selv om Norge har hatt store ekstra inntekter knyttet til krigen.

Høydepunkter

Norge holder støtten til Ukraina uendret på 85 milliarder kroner i 2025 og 2026, i motsetning til økt støtte fra de fleste andre allierte.
Corisk-rapporten viser at Norges Ukraina-støtte tilsvarer 0,65 prosent av BNP, bak Danmark (0,81 prosent), men midt på treet målt i totale kronebeløp.
Norge har mottatt rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 til utgangen av 2025 grunnet Ukraina-krigen, men vurderer ikke lån til Ukraina.

Corisk-rapporten peker på svakere norsk opptrapping

Som omtalt av E24 viser en ny rapport fra Corisk at Norge er blant få land som ikke øker Ukraina-støtten i år. Analysen omfatter åtte allierte land, Tyskland, UK, Nederland, Norge, Japan, Sverige, Danmark og Canada, og viser at bare Norge og Canada ikke trapper opp støtten i 2026.

Corisk opplyser at Norge ligger høyt målt som andel av BNP, med 0,65 prosent, bare bak Danmark på 0,81 prosent. Samtidig plasserer Norge seg midt i feltet målt i totale kronebeløp, og støtten er på nivå med Danmark og Sverige, land som ifølge selskapet har en langt mer anstrengt økonomi.

Erlend Bjørtvedt i Corisk sier funnene viser at norsk støtte har vært midt på treet. Han peker også på at de nominelle norske budsjettene holdes uendret, og at økningen målt i euro i hovedsak skyldes en sterkere krone, ikke høyere bevilgninger.

Press på regjeringen etter høye krigsrelaterte inntekter

Beregninger som Nordeas investeringsdirektør Robert Næss delte med Stavanger Aftenblad i januar, viste at Norge fikk rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 til utgangen av 2025. Ifølge omtalen er 80 prosent av merinntektene for gass og halvparten av merinntektene for olje knyttet til Ukraina-krigen, i tillegg til verdiøkning i Kongsberg Gruppen der staten eier halvparten.

Bjørtvedt mener dette gir Norge rom til å øke støtten, særlig fordi krigen i Midtøsten både har løftet Ukrainas kostnader og samtidig styrket inntektene til Norge og Canada. Han sier det var overraskende at norsk støtte ikke har vært større enn støtten fra Japan og Canada, som ligger lenger fra krigen og er mindre direkte berørt.

Forslag om milliardlån til Ukraina fra MDG, Venstre og Høyre er diskutert politisk, men Utenriksdepartementet sier en lånemodell trolig er lite aktuell for Norge. Statssekretær Eivind Vad Petersson skriver i en e-post at samtalene med partiene på Stortinget fortsetter, og understreker at Norge vil fortsette å støtte Ukrainas selvforsvarskamp gjennom Nansen-programmet, som utgjør 85 milliarder kroner både i 2025 og 2026.

I vår tidligere artikkel om WTI-oljeprisens innhenting beskrev vi hvordan økte spenninger i Midtøsten – særlig mellom USA og Iran – bidro til høyere oljepriser gjennom en økt geopolitisk risikopremie. Vi pekte også på at markedet fortsatt kan bli svært nyhetsdrevet, fordi høyere OPEC+-produksjon og mulig normalisering av regional eksport kan dempe hvor varig prisoppgangen blir.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?