Skattekommisjonen vil lette inntektsskatten og åpner for bredt skatteforlik

Skattekommisjonen vil lette inntektsskatten og åpner for bredt skatteforlik
Skatteforlik på tvers?

Skattekommisjonens forslag setter fart i debatten om mer stabile skatteregler i Norge og mulig samarbeid over blokkgrensene. Leder Eigil Knutsen håper Arbeiderpartiet kan støtte et bredt forlik med høyresiden, også dersom det innebærer lavere formuesskatt.

Høydepunkter

  • Skattekommisjonen foreslår å fjerne verdsettingsrabattene i formuesskatten og bruke inntektene til lettelser på over 20 milliarder kroner i inntektsskatten.
  • Alle inntektsgrupper får omtrent samme prosentvise inntektskutt, men skattelettelsene i kroner blir størst for dem med høyest inntekt.
  • Skattekommisjonens rapport er sendt på høring med frist 24. september, med mål om et bredt og forutsigbart skatteforlik.

Forslag om lavere satser og bredt forlik

Aftenposten skriver at Skattekommisjonen foreslår å fjerne verdsettingsrabattene i formuesskatten og bruke inntektene til å senke satsene og øke bunnfradraget. I tillegg foreslår kommisjonen lettelser på over 20 milliarder kroner i inntektsskatten.

Den tidligere Ap-politikeren Eigil Knutsen mener forutsigbarhet i skattesystemet kan være viktigere for omfordelingen over tid enn at nivået endres når det politiske flertallet skifter. Han peker på at ro rundt de store linjene i skattepolitikken kan gi større langsiktig effekt enn stadige justeringer fram og tilbake.

Fordelingsvirkning og videre prosess

Knutsen erkjenner at skattekuttene målt i kroner blir størst for dem med høyest inntekt. Samtidig sier han at alle inntektsgrupper i forslaget får om lag samme prosentvise kutt, mens personer med de laveste inntektene i liten grad betaler skatt og derfor har begrenset rom for ytterligere lettelser.

Han understreker at negativ skatt ville kreve en større reform. Skattekommisjonens rapport er nå sendt på høring, og høringsfristen er 24. september.

I vår tidligere omtale av Norges inflasjonstall for juni skrev vi at både kjerneinflasjonen og den samlede prisveksten falt til 2,7 prosent, klart lavere enn ventet. Vi påpekte samtidig at tallene kunne være påvirket av midlertidige butikktilbud og at tekniske forsinkelser gjorde bildet mer usikkert, men at markedet likevel justerte renteforventningene i retning av mulig renteheving fra Norges Bank.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.