Arbeiderpartiet og Frp skjerper striden om kostnadene ved norsk klimapolitikk

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Ap og Frp om klimakostnader

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Sholanke Dele

14.08.2026

Arbeiderpartiet og Frp skjerper striden om kostnadene ved norsk klimapolitikk — Kampen om klima-kostnader

Debatten om norske klimamål tilspisser seg mens partiene strides om hva som blir de største kostnadene for husholdninger og næringsliv. Arbeiderpartiets Agnes Viljugrein mener utgiftene ved naturødeleggelser og høyere priser allerede viser at Frps linje blir dyrest, mens Frp etterlyser beregninger av selve klimatiltakene.

Høydepunkter

Viljugrein peker på anslag fra Triodos Bank om vær- og naturskader for 1.970 milliarder kroner i Europa og 42,3 milliarder kroner i norske forsikringsutbetalinger siste tiår.
Miljødirektoratet anslår at Norge må øke krafttilgangen med 55–96 TWh innen 2050 og gjennomføre omfattende omstilling i industri, transport og olje for å nå klimamålene.
Wara kritiserer støtteordninger til flytende havvind på inntil 35 milliarder kroner og bunnfast havvind på 23 milliarder kroner, og mener staten ikke bør plukke vinnere.

Kostnadsstrid om klimamål og naturskader

E24 omtaler en skjerpet ordveksling mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om hva norsk klimapolitikk faktisk koster, og hvilke utgifter som må tas med i regnestykket.

Viljugrein viser til anslag fra nederlandske Triodos Bank om at sommerens tørke og skogbranner i Europa kan koste 1.970 milliarder kroner. Hun trekker også frem tall fra Finans Norge som viser 42,3 milliarder kroner i forsikringsutbetalinger knyttet til vær- og naturskader i Norge det siste tiåret.

Hun sier klimaendringene allerede gir høyere kostnader, blant annet gjennom dyrere matvarer og større økonomisk belastning for både folk og bedrifter. Frp-leder Sylvi Listhaugs oppfordring om å regne på klimakostnader blir dermed møtt med krav om at også kostnadene ved branner, tørke og andre naturødeleggelser må inkluderes.

Tor Mikkel Wara avviser kritikken og sier regjeringen ikke har regnet på hva det vil koste å nå norske klimamål for 2030 og 2035. Han mener det blir feil å bruke kostnader fra skogbranner og tørke i Europa uten å kunne fastslå hvor mye som direkte skyldes klimaendringene.

Uenighet om virkemidler og næringslivets retning

Striden handler også om hvilke tiltak som skal brukes for å kutte utslipp og hvilke konsekvenser dette får for norsk industri. Norge har mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, 70 til 75 prosent innen 2035 og 90 til 95 prosent innen 2050, men partiene er dypt uenige om hvor realistiske målene er.

I teksten vises det til Miljødirektoratets vurderinger av at industrien, transporten, oljevirksomheten, landbruket og kraftsystemet må gjennom store endringer for å nå målene. Direktoratet peker blant annet på CO2-fangst og -lagring, elektrifisering, mindre fossil energibruk og økt krafttilgang som sentrale virkemidler, samtidig som det kan kreves 55 til 96 terawattimer mer kraft innen 2050.

Viljugrein avviser Frps omtale av støtte til grønne prosjekter som sløsing og sier usikkerhet rundt slike satsinger kan gjøre norsk næringsliv til en taper i konkurransen om grønne arbeidsplasser. Wara fastholder på sin side motstanden mot subsidier til havvind, viser til støtteordninger på inntil 35 milliarder kroner for flytende havvind og 23 milliarder kroner for bunnfast havvind, og sier staten ikke kan plukke vinnere.

Mens Viljugrein mener høye klimamål er nødvendige for å holde oppe omstillingen, sier Wara at målene er urealistiske og følelsesstyrte. Han argumenterer for at Norge heller må satse på kostnadseffektive tiltak og tilpasning, og at hva store land som India, Kina og U.S. gjør betyr langt mer for klimaet enn norske utslippskutt alene.

I vår tidligere omtale av KonKrafts gjennomgang av olje- og gassnæringens klimakutt ble det pekt på at bransjen anslår rundt 42 prosent utslippsreduksjon innen 2030, altså under Stortingets 50-prosentkrav. Vi skrev også at kostnadsøkninger, politisk usikkerhet og skrinlagte elektrifiseringsprosjekter bidrar til at målet i praksis skyves mot 2035, samtidig som kraftbehovet dermed kan bli lavere enn tidligere antatt.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?