Norge vil øke drivstofflagre, Vedum ber staten dekke kostnaden

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge vil øke drivstofflagre

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Ashutosh Sureka

20.09.2026

Norge vil øke drivstofflagre, Vedum ber staten dekke kostnaden — Strid om drivstofflagring

Norske myndigheter forbereder nye krav til beredskapslagring av drivstoff i en tid med skjerpet geopolitisk uro og press i energimarkedene. Regjeringen legger fram et forslag i statsbudsjettet for 2027 den 7. oktober, mens striden står om staten eller drivstoffkundene skal bære kostnaden.

Høydepunkter

Regjeringen legger fram plan 7. oktober for å øke drivstofflagre til 61 eller 90 dagers kapasitet fra dagens 20 dager etter Stortingets krav.
Vedum krever at staten dekker kostnaden for nye lagringskrav og advarer mot å velte utgiftene over på næringen og forbrukerne for å unngå økte pumpepriser.
Bransjen vurderer økt lagerkapasitet mens oljeprisen er litt over $100 fatet, bensinprisen $155 og diesel $200 fatet, noe som kan gi høyere markedspriser.

Nye lagringskrav og strid om finansiering

E24 melder at regjeringen legger fram en plan for økte drivstofflagre 7. oktober, etter at Stortinget tidligere i år ba om forslag til nye mål for lagerkapasitet på 61 eller 90 dager. Bakgrunnen er at Norge i dag har drivstofflagre tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk i fredstid, samtidig som myndighetene utreder hvordan forsyningssikkerheten kan styrkes for diesel og flybensin.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum sier staten må betale for økt lagringskapasitet, og advarer mot å sende regningen videre til bransjen og forbrukerne. Han mener høyere krav uten offentlig medfinansiering vil løfte pumpeprisene, og viser til ordningen for matkornlagring der private aktører får statlig kompensasjon for å holde overkapasitet.

Næringsminister Cecilie Myrseth sier regjeringen følger opp Stortingets enighet om økt forsyningssikkerhet på drivstoff. Hun peker samtidig på at kostnadene for næringslivet vil avhenge av hvor store krav som innføres og hvor raskt de fases inn, og at dette blir tatt hensyn til i utformingen av beredskapstiltakene.

Slagentangen og virkningen for markedet

Vedum trekker fram Slagentangen utenfor Tønsberg som et sentralt anlegg for norsk beredskap. Han beskriver terminalen som et unikt mottaksanlegg i Nord-Europa og mener det vil være uheldig om eksisterende tankkapasitet bygges ned samtidig som Norge vurderer strengere krav til drivstofflagring.

Esso vedtok i 2021 å legge ned raffineriet på Slagentangen, og anlegget drives nå som drivstoffterminal. Landsjef Helge Sten Baksaas opplyser i en epost til E24 at det gamle raffineriet og noen drivstofftanker allerede er revet, og at planen er å rive omtrent halvparten av tankene som ikke er i bruk i dag. Han sier samtidig at selskapet er i dialog med myndighetene om mulig utnyttelse av kapasitet som ikke er i bruk.

Saken kommer samtidig som drivstoffmarkedet er under press. Ifølge teksten ligger oljeprisen på litt over 100 dollar fatet, mens bensinprisen har vært oppe i 155 dollar og diesel i 200 dollar fatet, noe som understreker risikoen for at økte lagringskrav kan gi høyere kostnader i markedet dersom finansieringen veltes over på næringen og kundene.

I vår tidligere omtale av den kraftige prisoppgangen på diesel og bensin i Norge beskrev vi hvordan store lokale prisforskjeller og raske svingninger gjorde det uvanlig dyrt å fylle tanken. Vi pekte også på at lavere avgifter i Sverige holdt prisene nede der, noe som førte til lange køer ved grensehandel, og forklarte hvilke markeds- og avgiftsforhold som presset prisene opp hjemme.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?