Norge vurderer endringer i allmenngjøringsreglene etter rapport om svak regelkunnskap

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Endringer i allmenngjøringsreglene

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Anton Kharitonov

05.11.2026

Norge vurderer endringer i allmenngjøringsreglene etter rapport om svak regelkunnskap — Ny vurdering av allmenngjøring

En ny gjennomgang av allmenngjøringsordningen viser at minstelønnsreglene i utsatte bransjer i stor grad er kjent, mens sentrale kontroll- og ansvarsregler er mindre kjent. Funnene peker på risiko for svakere etterlevelse og kan føre til at regjeringen vurderer endringer i regelverket.

Høydepunkter

Samfunnsøkonomisk analyse-rapporten avdekket lav kunnskap om informasjons- og påseplikt, tillitsvalgtes innsynsrett og solidaransvaret i allmenngjøringsordningen.
Kun 42 prosent av bedriftene med utsetting og kjennskap til minstelønnskrav hadde kontrollert lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører.
Regjeringen vurderer endringer i allmenngjøringsregelverket etter at rapporten peker på risiko for at useriøse aktører utnytter svak etterlevelse.

Rapport peker på hull i regelkunnskapen

Som omtalt av Regjeringen, med henvisning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt hvordan allmenngjøringsordningen fungerer på oppdrag fra departementet. Kartleggingen viser at informasjons- og påseplikten, tillitsvalgtes innsynsrett og solidaransvaret bidrar til bedre etterlevelse når reglene er kjent og brukt, men at kunnskapen om disse delene av regelverket ikke er god nok.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier at forskriftene i allmenngjøringsordningen sikrer at arbeidstakere i ti ulike bransjer får en minstelønn i tråd med det de har krav på. Hun beskriver ordningen som en viktig del av innsatsen mot sosial dumping og arbeidskriminalitet.

Rapporten viser samtidig at et stort flertall av bedriftene og de ansatte kjenner til at det gjelder minstelønn i noen bransjer, mens færre virksomheter kjenner til reglene om informasjons- og påseplikt. Blant bedrifter som hadde satt ut oppdrag til andre og kjente til minstelønnsordningen, oppga bare 42 prosent at de hadde gjennomført en form for kontroll av lønns- og arbeidsvilkårene.

Mulige følger for arbeidslivet og markedet

Tillitsvalgte har en sentral rolle i oppfølgingen av ordningen, blant annet gjennom retten til å be om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører. Kartleggingen viser likevel at kjennskapen til solidaransvaret bør bli bedre både blant tillitsvalgte og ansatte.

Lønnskravsaker er ofte tidkrevende, ifølge rapporten. Fristen på tre måneder for å fremme krav etter solidaransvaret gjør at saker må rettes mot hovedleverandør raskt, noe som krever god kunnskap hos ansatte og kan føre til at krav ikke blir fremmet når tiden er knapp.

Samfunnsøkonomisk analyse konkluderer med at det ikke er avdekket negative og utilsiktede virkninger av regelverket. Samtidig peker rapporten på en risiko for at krav som ikke følges opp kan gi useriøse aktører rom til å operere i markedet, mens regjeringen nå vil gå grundig gjennom funnene og vurdere om regelverket bør endres.

I vår tidligere omtale av Høyesteretts avklaring om «særlig uavhengig stilling» beskrev vi hvordan dommen strammer inn når ansatte kan unntas fra reglene om arbeidstid og overtidsbetaling. Retten slo fast at unntaket bare gjelder der arbeidstaker faktisk har kontroll over både arbeidstid og arbeidsmengde, noe som kan gi flere rett til overtidsbetaling og påvirke arbeidsgiveres praksis.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?