Oleksii Zaichenko

Høyesteretts avklaring kan påvirke Wolt-saken i norsk arbeidsliv

Høyesteretts avklaring kan påvirke Wolt-saken i norsk arbeidsliv
Ny dom kan endre Wolt

En ny høyesterettsdom om særlig uavhengige stillinger skjerper grensene for hvem som kan unntas fra vern etter arbeidsmiljøloven. Avklaringen kommer samtidig som Høyesterett i november skal behandle Wolt-saken, der spørsmålet er om sykkelbud skal regnes som arbeidstakere eller oppdragstakere.

Høydepunkter

  • Høyesterett slår i oktober fast at unntaket for ansatte i særlig uavhengige stillinger skal tolkes snevert, med vekt på faktisk frihet til å styre arbeidstid.
  • Domstolens vurdering innebærer at overtid og vern gjelder selv om ansatte har fleksibel arbeidshverdag, så lenge de ikke styrer egen arbeidstid fullt ut.
  • Avklaringen kan få betydning for Wolt-saken, der Høyesterett kan vekte budenes avhengighet og svak forhandlingsmakt tyngre enn deres fleksibilitet.

Avklaringen om arbeidstid og uavhengighet

Som omtalt av DN, slår Høyesterett fast i en prinsippavgjørelse fra oktober at unntaket for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger skal tolkes snevert.

I saken om en prosjektleder la retten vekt på at han hadde stor frihet i utførelsen av arbeidsoppgavene, men ikke kunne bestemme sin egen arbeidstid. Dermed var han vernet av arbeidsmiljølovens regler, inkludert bestemmelsene om overtid. Høyesterett viser også til EU-domstolens tolkning av arbeidstidsdirektivet, der det er sentralt om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet.

Domstolen la derimot ikke avgjørende vekt på at arbeidsgiveren først og fremst var opptatt av at jobben ble gjort. Etter denne vurderingen er det ikke nok at en ansatt nyter tillit, har betydelig selvstendighet eller fleksibilitet i arbeidsdagen. Unntak fra overtidsreglene blir først aktuelt dersom arbeidstakeren har en så fri stilling at det i praksis ikke gir mening å snakke om arbeidstid.

Mulige følger for Wolt og plattformarbeid

Den samme rettslige avklaringen kan få betydning for den kommende Wolt-saken, der Høyesterett skal ta stilling til om sykkelbudene omfattes av arbeidsmiljøloven. Lagmannsretten vurderte tidligere budene som oppdragstakere og la vekt på at de hadde reell frihet til å akseptere eller avslå oppdrag.

Teksten peker imidlertid på at EU-regler om arbeidsvilkår trekker i en annen retning for arbeidstakere i særlig avhengige stillinger, blant annet tilkallingsansatte. Her er retten til å takke nei til oppdrag et sentralt vern, nettopp fordi arbeidsgiveren fortsatt styrer når forespørslene kommer og dermed omfanget av og tidspunktene for arbeidet.

Dersom Høyesterett legger samme forståelse til grunn i Wolt-saken, kan det styrke argumentet for at budene ikke har en særlig uavhengig stilling, men tvert imot en særlig avhengig stilling. En slik vurdering vil kunne få betydning langt utover den enkelte saken, fordi den berører hvordan den norske arbeidslivsmodellen håndterer plattformarbeid og vern for arbeidstakere med svak forhandlingsmakt.

I vår tidligere omtale av Høyesteretts avklaring om «særlig uavhengig stilling» skrev vi at unntaket fra reglene om arbeidstid og overtidsbetaling skal tolkes snevert. Dommen slo fast at det ikke er nok med ansvar og fleksibilitet i jobbhverdagen – arbeidstakeren må faktisk ha kontroll over både arbeidstid og arbeidsmengde, noe som kan gi flere rett til overtidsbetaling og endre praksis i arbeidslivet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.