Kinas kutt i råoljeimporten bidrar til å holde oljeprisene under $100
Kinas kraftige nedgang i råoljeimporten har bidratt til å holde oljeprisene under $100 per fat, selv om krigen mellom USA og Iran forstyrrer en av verdens viktigste energikorridorer. Analytikere sier at denne bufferen neppe vil vare evig etter hvert som lagrene tømmes og markedet begynner å prise inn kostnadene ved å gjenoppbygge reserver.
Høydepunkter
- Kina kuttet råoljeimporten med nesten 3 millioner fat om dagen, noe som bidro til å holde oljen under $100.
- J.P. Morgan sier Kina sto for rundt 74 % av fallet i global råoljeimport.
- Societe Generale advarer om at prisene kan måtte stige når lagrene tømmes.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ifølge CNBC har Midtøsten-konflikten nå nådd sin 100. dag, men den fryktede økningen mot $200-olje har ikke materialisert seg. Globale oljeforsyninger har falt med rundt 14 % siden kamphandlingene startet 28. februar, hovedsakelig på grunn av forstyrrelser i Hormuzstredet, den smale vannveien mellom Iran og Oman som frakter omtrent en femtedel av verdens sjøbårne oljeforsendelser.
Kina blir trykkventilen
Markedsstrateger peker på Kina som en av hovedårsakene til at oljesjokket har blitt begrenset. Beijing kuttet råoljeimporten fra 11,7 millioner fat om dagen i februar til i underkant av 9 millioner fat om dagen i slutten av mai, et fall på nesten 3 millioner fat daglig. Analytikere i J.P. Morgan uttalte at Kina sto for omtrent 74 % av nedgangen i den globale råoljeimporten, en uforholdsmessig stor andel som bidro til å holde markedene roligere enn forventet.
Analytikere i Societe Generale beskrev Kinas reduksjon som en av de største motvektene til forsyningssjokket, bare overgått av saudiske forsøk på å omdirigere strømmer. De sa at det var større enn de koordinerte uttakene fra strategiske reserver i USA, Europa og Japan.
Reduksjonen gjenspeiler både svakere raffineringsaktivitet og dypere strukturelle endringer i Kinas energisystem. Analytikere hos GlobalData TS Lombard sa at Kinas raske elektrifisering av transport og energiproduksjon siden 2022 har ført landet nærmere et energioverskudd. Offisielle og kvasioffisielle råoljelagre har også hjulpet Beijing med å absorbere forstyrrelsen uten å by aggressivt på importerte fat.
Nye angrep gjenoppliver risikopremien
Mandag steg Brent-oljen over $97 per fat etter at Israel og Iran utvekslet missilangrep, mens den amerikanske West Texas Intermediate (WTI) nærmet seg $95 per fat. Bevegelsen viste hvor raskt geopolitisk risiko kan vende tilbake til prisene når konflikten utvides.
Analytikerne er splittet om hva som skjer videre. J.P. Morgan forventer at en gjenåpning av Hormuzstredet i juni vil holde Brent rundt $100 resten av 2026. Hvis stengningen varer lenger, anslår banken at prisene kan stige med ytterligere $5 i tredje kvartal og $15 i fjerde kvartal etter hvert som lagrene tømmes raskere.
Fitch har et mildere syn og argumenterer for at en gjenåpning i slutten av juli kan sende Brent kraftig ned mot et gjennomsnitt på $70 fra september, fordi den nåværende prishoppet gjenspeiler et midlertidig logistisk sjokk snarere enn permanent tapt produksjon.
Regningen for lageroppbygging kommer
Societe Generale argumenterer for at markedet fortsatt vil trenge høyere priser fordi strategiske reserver må gjenoppbygges og ny forsyning krever sterkere avkastning.
Et forsyningsfall på 14 % har presset prisene opp med rundt 30 %, delvis fordi Kina har absorbert en betydelig del av justeringen. Det gjør det nåværende markedet mer stabilt, men også mer avhengig av midlertidige buffere.
Vi rapporterte også at oljen stiger over $97 etter den nye utvekslingen av angrep mellom Israel og Iran.
Siste WTI nyheter
- Forex
- Crypto