ECB hever nøkkelrentene ettersom krigen i Midtøsten øker inflasjonsrisikoen i euroområdet

Traders Union
Alle nyheter
Sentralbanker
ECB øker rentene på grunn av inflasjonsrisiko

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Ciaran Ryan

2 timer siden

ECB hever nøkkelrentene ettersom krigen i Midtøsten øker inflasjonsrisikoen i euroområdet — ECB handler inflasjonen

Euroområdet opplever nå en avmatning etter en periode med sterkere vekst, ettersom krigen i Midtøsten driver opp energikostnadene og skaper usikkerhet rundt inflasjonsutsiktene. ECB sier at sjokket er stort nok til å rettferdiggjøre en strammere politikk, samtidig som de vurderer at de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt er forankret nær målet på 2 %.

Høydepunkter

ECB økte sine tre viktigste styringsrenter med 25 basispunkter på møtet i juni, med henvisning til inflasjonsrisiko fra krigen i Midtøsten og økende energipriser.
Juni 2026 anslår ECB-ansattes prognoser en real BNP-vekst i euroområdet på 0,8 % i 2026, 1,2 % i 2027, og en samlet inflasjon på 3,0 % for 2026, som avtar til 2,0 % innen 2028.
ECB understreket behovet for en avmålt, datadrevet politikkrespons på nye tilbudssjokk, og advarte om at økende energikostnader og lønnsfølsomhet kan øke inflasjonsvolatiliteten.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Renteheving i juni og oppdatert utsikt

Som rapportert av ECB, fortalte president Christine Lagarde til Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker at sentralbanken hevet sine tre styringsrenter med 25 basispunkter på junimøtet for å holde inflasjonen på vei tilbake mot målet på mellomlang sikt.

Lagarde sier at euroområdet var i ferd med å få opp farten før krigen i Midtøsten brøt ut, med en reell BNP-vekst på 0,3 % fra kvartal til kvartal i første kvartal 2026, etter justering for ekstraordinær volatilitet i Irland. Men innkommende data peker nå på en avmatning, særlig innen tjenester, mens industrien holder seg oppe delvis på grunn av lageroppbygging og økte forsvarsutgifter.

ECBs stabprognoser fra juni 2026 anslår en reell BNP-vekst på 0,8 % i 2026, 1,2 % i 2027 og 1,5 % i 2028. Den samlede inflasjonen er anslått til 3,0 % i 2026, 2,3 % i 2027 og 2,0 % i 2028, etter at inflasjonen steg til 3,2 % i mai fra 3,0 % i april og energiinflasjonen lå over 10 % i april og mai.

Lagarde sier at innenlandsk etterspørsel nå forventes å bli svakere enn anslått i mars fordi krigen har svekket tilliten og høyere energikostnader presser reelle inntekter. Likevel forblir husholdningenes balanse generelt solid, og forbruk forventes å forbli den viktigste vekstdriveren, sammen med investeringer i digitale teknologier og økte offentlige utgifter til forsvar og infrastruktur.

Strategisk respons på tilbudssjokkrisiko

ECB sier at strategivurderingen for 2025 er utformet for et miljø preget av hyppigere tilbudssjokk og større usikkerhet. Lagarde sier at beslutningstakere må vurdere størrelsen, varigheten og overføringen av sjokket, samtidig som de følger med på om høyere energipriser sprer seg til bredere inflasjon og utløser sekundæreffekter gjennom lønninger og prisfastsettelse.

Hun sier at det nåværende sjokket ser ut til å være mindre enn forrige inflasjonsepisode og utspiller seg i en annen makroøkonomisk kontekst, fordi inflasjonen var nær målet ved starten og penge- og finanspolitikken ikke lenger var svært ekspansiv. Likevel advarer ECB om at pris- og lønnsdannelsen fortsatt kan være mer følsom etter den høye inflasjonsperioden i 2022 og 2023.

Sentralbanken sier at den ikke bare baserer seg på hovedprognosen, men også på alternative scenarioer utarbeidet siden mars, gitt risikoen for at større og mer vedvarende tilbudssjokk kan skape ikke-lineære inflasjonseffekter. Lagarde sier at ECB for øyeblikket vurderer situasjonen slik at det kreves en avmålt justering av politikken fremfor en kraftig respons, fordi det ennå ikke finnes bevis for at inflasjonsforventningene har løsnet.

Banken sier at den vil forbli datadrevet og ta beslutninger fra møte til møte, uten å forhåndsforplikte seg til en bestemt rentebane. Lagarde sier også at pengepolitikken ikke fullt ut kan motvirke slike sjokk, og at sterkere strukturell motstandskraft, særlig i energisektoren, er nødvendig for å redusere euroområdets sårbarhet for eksterne tilbudsforstyrrelser.

Vår forrige rapport om AI-drevet kraftetterspørsel fremhevet hvordan økende strømbehov for nye datasentre får selskaper til å sikre seg langsiktige energileveranser. Vi dekket Chevrons 20-årige avtale om å levere gasskraft til Microsofts foreslåtte datasenter i West Texas, med forventet oppstart i 2028 og mulighet for utvidelse til flere gigawatt kapasitet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?