Norsk kraftdebatt peker på høyere systemkostnader for vindkraft

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
Systemkostnader for vindkraft

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Dmytro Kharkov

23.10.2026

Norsk kraftdebatt peker på høyere systemkostnader for vindkraft — Vindkraft ikke lenger billig

Debatten om framtidens kraftsystem i Norge dreier seg i økende grad om hva det faktisk koster å sikre strømleveranser når etterspørselen er høy og vinden er svak. En ny forskningsrapport løfter fram at reservekapasitet, nettbehov og effektbalanse gjør at forestillingen om «billig» vindkraft blir vanskeligere å opprettholde.

Høydepunkter

Ny forskningsrapport fremhever at Norge har bygd ut 15 TWh vindkraft de siste 25 årene uten tilsvarende økning i vannkraftens effektkapasitet.
NVE peker på at Norge går mot negativ effektbalanse, kombinert med nettflaskehalser og et kraftnett som ikke har vokst i takt med vindkraftutbyggingen.
Samfunnsøkonomisk analyse med 6 prosent kalkulasjonsrente viser at markedet ikke lønner storstilte effektoppgraderinger i vannkraft, hvilket utfordrer dagens kostnadsbilde.

Forskningsrapport utfordrer kostnadsbildet

Som omtalt i E24 viser skribenten til en ny forskningsrapport som argumenterer for at norsk energidebatt lenge har vært preget av en ukritisk tro på billig vindkraft, uten tilstrekkelig hensyn til hva det koster å levere kraft i timene der behovet er størst.

Hovedpoenget er at vurderingen av kraftteknologier ikke kan begrenses til produksjon målt i energi, men må ta inn kostnaden ved å sikre tilgjengelig effekt også når vinden uteblir. Forfatteren peker på at Norge de siste 25 årene har bygget ut 15 TWh vindkraft på land uten at det samtidig er kommet tilsvarende oppgraderinger i vannkraftens effektkapasitet.

Det vises samtidig til at oppgraderingene av Nedre Røssåga og Lysebotn II sto ferdige i 2016 og 2018, med en samlet ny effekt på 260 MW. Likevel beskrives dette som en beskjeden tilvekst sett opp mot den nye produksjonskapasiteten i systemet.

Effektmangel og nettbehov tynger regnestykket

Ifølge teksten er Norge, med henvisning til NVE, på vei mot negativ effektbalanse. Sammen med flaskehalser i nettet kan dette begrense muligheten til å knytte til nytt stort forbruk, samtidig som nettet i liten grad er bygget ut i samme periode som vindkraften har vokst.

Argumentet er at nettet dimensjoneres etter effekt, ikke energi, og at vindkraft i gjennomsnitt leverer rundt en tredel av kapasiteten. Det innebærer behov for mer nett, i tillegg til nettløsninger som kan håndtere backup når produksjonen faller.

Forfatteren viser også til forskning som skal indikere at storstilte effektoppgraderinger i vannkraft ikke er lønnsomme i markedet, og at kostnaden derfor må bæres av andre. I omtalen av kjernekraft heter det videre at tilgjengelighet i topplasttimene må skilles fra generell kapasitetsfaktor, og at Svenska kraftnät legger til grunn 90 prosent tilgjengelighet i vinterens topplasttime.

Avslutningsvis framheves det at analysen bygger på et samfunnsøkonomisk perspektiv og en kalkulasjonsrente på 6 prosent, i tråd med praksis fra NVE. Konklusjonen er at politikere trenger mer realistiske forutsetninger når framtidens kraftsystem skal utformes.

Debatten om hva ny kraft faktisk koster i Norge har vi tidligere omtalt med utgangspunkt i kritikken av Jonas K. Nølands NTNU-rapport om kjernekraft og vindkraft. Der pekte vi på at antakelser om reservekraft, sikker kapasitet og nettkostnader kan gi et misvisende bilde dersom man kun ser på produksjonskostnad (LCOE), og at sammenligninger bør forankres i hvordan kraftsystemet og nettet faktisk planlegges og brukes.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?