Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
Den kraftige økningen i gullprisen, etterfulgt av et bratt nedsalg, førte til en høyprofilert uttalelse fra Cathie Wood. Administrerende direktør i Ark Invest og en velkjent investor mener at tegn på en markedsboble i dag ikke bør søkes i kunstig intelligens eller digitale aktiva, men i edle metaller.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
I sine uttalelser støtter Cathie Wood seg på makroindikatorer, særlig forholdet mellom gullets markedsverdi og den amerikanske pengemengden. Under den siste prisoppgangen nådde dette forholdstallet et rekordhøyt nivå, og overgikk nivåene på begynnelsen av 1980-tallet. I sin kommentar understreker Wood at slike parabolske bevegelser typisk er karakteristiske for sluttfasen av en syklus, når prisene i økende grad blir drevet av forventninger snarere enn av fundamentale forhold.
Samtidig fremhever hun forskjellene mellom dagens makromiljø og historiske perioder som ofte brukes som sammenligningsgrunnlag. Hun mener at USAs økonomi i dag verken opplever den tosifrede inflasjonen som var typisk på 1970-tallet, eller opererer under deflatoriske kriseforhold. I fravær av ekstreme renter og en potensiell styrking av dollaren er gull, ifølge henne, fortsatt sårbart for en dypere korreksjon lik den som fulgte etter toppen i 1980.
Samtidig kompliseres gullets nåværende dynamikk av strukturell etterspørsel fra sentralbankene. Regulatorene fortsetter å øke sine gullreserver, og ser på metallet som et verktøy for diversifisering og reduksjon av valutarisiko. Denne etterspørselen er ikke drevet av kortsiktige prissvingninger og gir ekstra støtte til markedet. Kombinasjonen av tegn på overoppheting av prisen og langsiktig institusjonell etterspørsel gjør diskusjonen om en "gullboble" langt mindre entydig.
Wood mener at Bitcoin er et langt mer attraktivt knapphetsgode enn gull. Tilgangen er strengt begrenset, og utstedelsesplanen er matematisk forhåndsdefinert. Dette, hevder hun, gjør Bitcoin mindre sårbar for tilbudsekspansjon, i motsetning til gull, hvis produksjon avhenger av priser, teknologi og investeringer i gruvedrift.
Et fast tilbud alene gir imidlertid ikke svar på det sentrale spørsmålet om prisstabilitet. Bitcoin genererer ikke kontantstrømmer, fungerer ikke som et byttemiddel på samme skala som den bredere økonomien, og har ingen lang historikk med atferd på tvers av lengre krisesykluser. Verdien drives av forventninger om fremtidig etterspørsel snarere enn nåværende bruk. I perioder med vekst oppfører den seg derfor mer som et trosaktivum enn som et defensivt instrument.
Denne motsetningen blir spesielt synlig i perioder med markedsstress. Når likviditeten strammes inn og etterspørselen etter sikkerhet øker, faller Bitcoin vanligvis sammen med risikoaktiva i stedet for å fungere som en trygg havn. Under slike forhold avhenger prisen ikke av knapphet, men av investorenes vilje til å holde et volatilt aktivum uten et internt ankerfeste.
Slik sett ligger Bitcoins potensielle "boble" ikke i prisnivået, men i narrativet som setter likhetstegn mellom begrenset tilbud og garantert verdi. Knapphet kan forsterke etterspørselen, men den kan ikke erstatte fundamentale forhold. Det er nettopp her Bitcoin viser seg å være langt mer sårbar for stemningsendringer enn gull, som vanligvis kjøpes for å bevare snarere enn å vokse.
Samtidig som hun kaller gull for overopphetet, avviser Cathie Wood en annen populær fortelling - at det er i ferd med å dannes en ny boble innen kunstig intelligens. Sammenligninger mellom AI-boomen og dotcom-boblen blir stadig vanligere, men i motsetning til internettselskapene på slutten av 1990-tallet er AI allerede integrert i forretningsprosesser og leverer målbar økonomisk verdi. Skytjenester, bedriftsløsninger, automatisering og analyse genererer en reell etterspørsel som går lenger enn løfter om fremtiden.
Risikoen i denne historien dukker opp på et annet nivå. Selskapene bruker milliarder på infrastruktur, og prognosene bygger på rask tilbakebetaling og høye marginer. Hvis den faktiske inntjeningen går saktere enn forventet, vil en korreksjon være uunngåelig.
Det er her grensen mellom en boble og overdreven optimisme går. Kunstig intelligens selger ikke knapphet eller appellerer til frykt. Den selger produktivitet, og spørsmålet er hvem - og hvordan - som vil være i stand til å konvertere denne produktiviteten til profitt. For investorer blir dette et valg mellom forretningsmodeller og tidshorisonter for avkastning.
Selv om noen selskaper er overpriset, betyr ikke det at hele sektoren er en boble.
Til syvende og sist handler diskusjoner om markedsbobler mindre om priser og mer om forholdet mellom sentiment og fundamentale forhold. Cathie Woods prognose om gull viste seg å være betimelig. Etter å ha nådd en rekordhøy intradag på 5600 dollar per unse, falt gullprisen med 21 % i løpet av tre dager, til 4400 dollar. Siden har gullprisen delvis hentet seg inn igjen og handles nå rundt 4 800 dollar per unse, noe som understreker den kraftige økningen i volatiliteten i markedet.
I dag befinner gull seg mellom økt volatilitet og vedvarende interesse fra sentralbankene, noe som gjør det vanskeligere å klassifisere det som en klassisk boble. Bitcoin er derimot fortsatt svært avhengig av troen på knapphet og fremtidig adopsjon, noe som gjør den spesielt følsom for endringer i sentimentet. Kunstig intelligens står i en særstilling: Den genererer allerede økonomisk verdi, men er likevel sårbar for revideringer av oppblåste forventninger.
Det viktigste spørsmålet i dag er ikke hvilket aktivum som vil "sprekke", men hvilke forventninger som er i stand til å tåle en kollisjon med virkeligheten.