Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
USAs og Israels angrep på Iran utløste en kraftig økning i oljeprisen og økte frykten for en ny energikrise. Konflikten spredte seg raskt utover et enkelt land og påvirker allerede de globale markedene: Inflasjonsrisikoen øker, og presset på verdensøkonomien intensiveres.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
I løpet av helgen innledet USA og Israel en storstilt militæroperasjon mot Iran. Angrepene var rettet mot militær infrastruktur, Islamic Revolutionary Guard Corps' anlegg, luftforsvarssystemer, rakettutskytningsramper og baser. Som et resultat av angrepene ble Irans øverste leder Ali Khamenei - som var blitt beskyldt for undertrykkelse og voldelig undertrykkelse av protester - drept.
USAs president Donald Trump sa at bombingene ville fortsette til de uttalte målene er nådd. Han understreket at operasjonen har som mål å eliminere den militære trusselen fra Iran og landets atomprogram. Ifølge ham kan kampanjen vare i flere uker, og angrepene vil bli utført "med full styrke".
Det amerikanske militæret har rapportert at hundrevis av mål har blitt truffet siden operasjonen startet. Disse inkluderer kommandosentre, våpendepoter, marineanlegg og missilinfrastruktur. Det har imidlertid vært tap på begge sider. Tre amerikanske soldater er bekreftet omkommet, og flere andre er alvorlig såret.
Khameneis død har skapt et maktvakuum i Iran. Hans ansvar er midlertidig overført til et styringsråd bestående av landets president, lederen for rettsvesenet og en representant for Vokterrådet. Situasjonen er imidlertid fortsatt ustabil, og de militære operasjonene fortsetter og utvides til andre land i regionen.
Etter angrepene iverksatte Iran omfattende gjengjeldelsesangrep. Missiler og droner ble avfyrt mot Israel og mot amerikanske militæranlegg i Midtøsten. Angrepene rammet baser i Kuwait og Bahrain, og det ble rapportert om eksplosjoner i De forente arabiske emirater, Qatar og andre land i regionen.
Samtidig opplyste Iran at de hadde angrepet fartøyer og maritim infrastruktur i Persiabukta. Oljeanlegg i regionen ble også angrepet. Spesielt ble et av raffineriene som eies av Saudi Aramco i Saudi-Arabia angrepet.
Teherans allierte har også sluttet seg til konflikten. Libanons Hizbollah gikk til angrep på Israel, hvorpå Israel utvidet sin operasjon og begynte å angripe gruppens anlegg i Beirut. Luftrommet over flere land ble stengt, og store flyplasser, deriblant Dubai, innstilte midlertidig driften.
Den primære markedsreaksjonen var en kraftig økning i oljeprisen. Da handelen åpnet søndag kveld, steg prisene på et tidspunkt med hele 13 %, ettersom markedet raskt priset inn risikoen for forsyningsforstyrrelser fra regionen. Allerede før streikene hadde oljeprisen steget med rundt 20 % siden starten av året, og den ble omsatt for rundt 73 dollar fatet, og senere klatret den en kort stund til over 82 dollar.
Den største bekymringen er Hormuzstredet. Denne trange passasjen utenfor Irans sørkyst står for transitt av rundt 20 % av verdens oljeforsyning. Søndag var det nær ved å bli stans i tankskipstrafikken gjennom stredet. Hvis situasjonen trekker ut og trafikken ikke gjenopptas, kan oljeprisen stige til over 100 dollar fatet.
Andre markeder gikk over i forsiktig modus. De amerikanske aksjeterminene falt, de asiatiske markedene åpnet lavere, og gull og amerikanske dollar steg som en trygg havn. Kryptovalutaer viste en overraskende rolig reaksjon: Bitcoin holdt seg rundt 67 000 dollar, og etter den første volatiliteten kjølnet kursen raskt og holdt seg innenfor det lokale intervallet mens de tradisjonelle markedene forberedte seg på å fordøye nyhetene.
Hovedspørsmålet nå er hvordan den militære konflikten kan ende. Det mildeste scenariet er en nedtrapping i løpet av de kommende dagene. I så fall vil sjøtransporten i regionen raskt normaliseres, og oljeprisen vil gradvis falle tilbake. Men selv i dette scenariet vil ikke spenningene forsvinne helt: Investorene vil fortsette å prise inn risikoen for nye angrep, noe som vil holde prisene høyere enn før konflikten.
Et enda tøffere scenario ville innebære en langvarig kampanje som varer i flere uker, slik Trump foreslo, sammen med fortsatt iransk gjengjeldelse. I så fall kan oljeprisen holde seg på et høyt nivå, og i tilfelle alvorlige forsyningsforstyrrelser kan den bevege seg opp mot 90-100 dollar eller høyere. Dette vil raskt skape inflasjon: Bensin, logistikk og flyreiser vil bli dyrere, etterfulgt av dagligvarer i butikkene.
Det farligste scenariet ville være en utvidelse av krigen til nabolandene og en ny bølge av angrep på infrastruktur og transport. I så fall vil konsekvensene gå utover oljen. Langvarige forstyrrelser i luftfart og handel er mulig, i tillegg til økte forsikrings- og fraktkostnader og økt press på energiimporterende økonomier, særlig i Asia.
Hvis forsyningsforstyrrelsene vedvarer, kan verden stå overfor en ny energikrise - kjennetegnet av stigende olje- og gasspriser, økte drivstoffkostnader og akselererende inflasjon. I en slik situasjon vil ikke bare markedene, men også vanlige forbrukere lide: Bensin, transport og viktige varer vil bli dyrere. Til syvende og sist vil utviklingen i den regionale energiforsyningen avgjøre om denne krisen forblir et kortsiktig sjokk eller om den utvikler seg til en fullskala global energikrise.