Tweeten ble slettet av forfatteren.
Men vi lagret alt 🙂.
Når USAs president Donald Trump undertegner en presidentordre, er det sjelden bare politikk - det er en erklæring. En utfordring til forgjengerne, til etablerte normer og til selve konseptet for hvordan styresett skal fungere. Hans nye plan for utviklingen av kunstig intelligens faller helt inn i denne kategorien.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ved første øyekast er det et 23 sider langt dokument med fokus på modernisering, infrastruktur og amerikansk lederskap innen kunstig intelligens. Men bak disse erklæringene skjuler det seg noe mye mer betydningsfullt. Planen som administrasjonen har lagt frem, kan komme til å omforme landskapet for amerikansk teknologiregulering radikalt - og ikke bare det.
Den sentrale ideen i dokumentet er deregulering - bokstavelig talt. Hver eneste setning om innovasjon støttes av direkte pressmekanismer: Delstater som innfører "tyngende" restriksjoner på AI-utvikling, risikerer for eksempel å miste føderal finansiering. Med andre ord: Washington ikke bare angir retningen - de tvinger andre til å følge den.
"Vi må også ha én enkelt føderal standard, ikke 50 forskjellige delstater som regulerer denne fremtidsindustrien. Vi trenger én fornuftig føderal standard som overstyrer alle delstater, som overstyrer alle", sa Trump onsdag.
På anskaffelsesnivå innfører administrasjonen et ideologisk filter: Føderale byråer får beskjed om å kun inngå kontrakter med utviklere som har språkmodeller som anses å være fri for partiskhet. Men i denne sammenhengen refererer "partiskhet" til alt som kan assosieres med den forrige administrasjonens etikk. Systemene forventes å utelate omtale av klimaendringer, mangfold, feilinformasjon - alle temaer som er knyttet til Biden-æraens politikk. AI er altså ikke bare et verktøy - det må være ideologisk "trygt".
Alt dette markerer en tilbakestilling av reguleringsmodellen som ble bygget opp under tidligere president Joe Biden. Denne modellen la vekt på åpenhet, revisjon og formell risikoavsløring. Den nye tilnærmingen? Ingen rekkverk, maksimal fleksibilitet og kontroll helt og holdent konsentrert i den utøvende makten.
Administrasjonens nye retning er helt i tråd med Silicon Valleys interesser. I årevis har store teknologiselskaper motsatt seg forsøk på å regulere kunstig intelligens på delstatsnivå. Nå har Det hvite hus i realiteten støttet denne holdningen ved å sementere føderal kontroll over styringen av kunstig intelligens.
Dette handler ikke bare om deregulering i abstrakt forstand. Planen instruerer eksplisitt føderale byråer om å identifisere hvilke regler som hindrer innføringen av kunstig intelligens - og vurdere å fjerne dem. Det er en direkte institusjonalisering av bransjens prioriteringer: reduksjon av rapporteringskrav, raskere modellgodkjenninger og fjerning av krav til sikkerhetstesting.
Et av de mest oppsiktsvekkende aspektene er på den utenrikspolitiske fronten. Selv om planen offisielt krever sterkere eksportkontroll for å demme opp for Kina, forteller virkeligheten en annen historie. Bare noen dager før planen ble offentliggjort, ga handelsdepartementet Nvidia grønt lys til å gjenoppta forsendelsene av H20-brikker til Kina.
Den eneste delen av planen som minner mer om strategi enn ideologi, er den som handler om energi. Trump-administrasjonen erkjenner åpent at uten en robust energiinfrastruktur kan ikke USA opprettholde den eksplosive veksten i AI-sektoren.
Dokumentet skisserer tiltak for å stabilisere det nasjonale strømnettet, utvide kjernekraft- og geotermisk kraftproduksjon og fremskynde byggingen av datasentre. Det foreslås også reformer i tillatelsesprosessen for energiprosjekter for å unngå forsinkelser i utbyggingen av kritisk infrastruktur.
Dette er et praktisk svar på en reell begrensning: Dagens store språkmodeller bruker like mye strøm som en mellomstor amerikansk by. Og hvis USA virkelig har som mål å dominere AI-kappløpet, er dette spørsmålet like viktig som etikk eller markedstilgang.
Denne planen handler ikke bare om å sette et nytt tempo - den er en erklæring om at de gamle begrensningene ikke lenger gjelder. Det nevnes knapt noe om risiko, ingen mekanismer for åpenhet, ingen diskusjon om opphavsrett, konsekvenser for arbeidslivet eller de bredere sosiale konsekvensene av KI-utbredelse.
Derimot inneholder den klare ideologiske signaler, toppstyrt utøvende kontroll og en total ignorering av forskernes og sivilsamfunnets stemmer. I praksis er det en full satsning på akselerasjon - selv om denne hastigheten kommer med følgeskader.
Trumps plan for kunstig intelligens er et manifest for aggressiv modernisering. Kjernen er deregulering, sentralisert myndighet og et energidrevet fundament for bransjen. Det er utformet som et fremstøt for amerikansk lederskap innen teknologi, men det tilsidesetter etiske og samfunnsmessige bekymringer.
Nå står verden overfor et valg: Konkurrere med USA på hastighet, eller konkurrere på en annen modell - en som balanserer fremskritt med ansvar. For USA er ferdig med å bremse ned. Og de er forberedt på å gi full gass - uansett hvor veien fører.