Norsk rentedebatt skjerper striden om pengebruk og Norges Banks mandat
Striden om renter og inflasjon utvider seg til en bredere politisk konflikt om hva som driver prisveksten i norsk økonomi. Uenigheten gjelder både offentlig pengebruk og om Norges Banks mandat bør endres før regjeringens varslede evaluering i løpet av 2026.
Høydepunkter
- Høyres nestleder Ola Svenneby kritiserer venstresiden for å legge ansvaret for mulig renteøkning på Norges Bank fremfor egen pengebruk.
- LO-leder Kine Asper Vistnes ba Norges Bank unngå rentehevinger, og statsminister Jonas Gahr Støre nekter å beklage denne oppfordringen.
- Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil endre mandatet for pengepolitikken slik at hensynet til arbeidsledighet likestilles med inflasjonstargeting.
Politisk konflikt om renteansvar
E24 melder at Høyres nestleder Ola Svenneby anklager venstresiden for å bruke sentralbanksjef Ida Wolden Bache som avledningsmanøver i stedet for å diskutere om egen pengebruk bidrar til høyere inflasjon. Han sier partier som vil ha størst offentlig pengebruk også er mest opptatt av å legge ansvaret for mulige renteøkninger på Norges Bank.
Svenneby viser til at debatten om rentesettingen har tiltatt de siste ukene etter flere politiske utspill. Han reagerer blant annet på at LO-leder Kine Asper Vistnes ber Norges Bank om å unngå å øke styringsrenten, mens statsminister Jonas Gahr Støre ikke ser grunn til å beklage uttalelsen.
Høyre-politikeren mener det er rom for en legitim diskusjon om riktig rentenivå og om pengepolitikken generelt, men hevder venstresiden bruker eksterne forhold for å slippe å diskutere innenlandske årsaker til prisveksten. Han peker også på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har ansvar for å prioritere innenfor rammene slik at politikken ikke blir inflasjonsdrivende.
Rødt vil endre mandatet
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen avviser at partiet forsøker å instruere Norges Bank og sier den viktige diskusjonen gjelder mandatet for pengepolitikken. Hun mener dagens rammeverk i større grad bør likestille hensynet til arbeidsledighet og inflasjon, og tydeligere skille mellom prisimpulser fra Norge og fra utlandet.Martinussen viser til at deler av kjerneinflasjonen kommer fra importerte varer og tjenester, og at internasjonale sjokk som krigen i Ukraina, coronapandemien og stengingen av Hormuzstredet gjør verdensøkonomien mer urolig. Etter hennes syn er dagens mandat ikke godt nok rigget til å håndtere slike utenlandske prissjokk.
Hun fremholder at arbeidsledigheten har økt etter rentehevingene de siste årene og sier dette rammer mange familier hardt. Samtidig understreker hun at debatten om mandatet er noe annet enn å be sentralbanken sette lavere rente, og at det er politikernes ansvar å diskutere rammene for en uavhengig sentralbank.
I vår tidligere artikkel om energisjokket fra Midtøsten og stengte forsyningslinjer gjennom Hormuzstredet beskrev vi hvordan oljepris over 100 dollar, dyrere innsatsvarer og nye flaskehalser kan forsterke inflasjonspresset globalt. Vi pekte på at prisøkningene kan slå bredt ut i transport, industri og forbrukervarer, og dermed øke sannsynligheten for at sentralbanker må holde renten høy lenger eller vurdere nye tiltak dersom tilbakeslaget vedvarer.
Siste Retirement Policies nyheter
- Forex
- Crypto