SSB-rapport peker på delt kjøpekraftsutvikling i norske husholdninger

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
SSB: delt kjøpekraftsutvikling

Alle nyheter

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Markedsstemmer

Meglernyheter

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Sholanke Dele

26.04.2026

SSB-rapport peker på delt kjøpekraftsutvikling i norske husholdninger — Ulik kjøpekraft i Norge

Etter flere år med høy inflasjon, renteoppgang og sterk debatt om dyrtid, mener Statistisk sentralbyrå at de fleste husholdninger i Norge ikke har fått varig svakere råd de siste fem årene. Samtidig viser rapporten at utviklingen er ulik mellom grupper, og at boligeiere med høy gjeld har fått redusert realinntekt fra 2021 til 2023.

Høydepunkter

SSB-rapporten viser at økte lønninger de siste fem årene langt på vei har kompensert for prisveksten for mange norske husholdninger.
Mellom 2021 og 2023 har leietakere og boligeiere med lav gjeld hatt realinntektsvekst, mens boligeiere med høy gjeld har fått redusert disponibel inntekt på grunn av økte renteutgifter.
Norges Bank har signalisert at styringsrenten, nå på fire prosent, kan økes ytterligere ved kommende rentemøter, noe som påvirker husholdningenes økonomi.

Rapporten setter prisvekst og inntekter i sammenheng

Som rapportert av Statistisk sentralbyrå, er det ikke helt treffende å beskrive de siste fem årene i Norge som en bred periode med «dyrtid», fordi høyere lønninger i stor grad har motvirket effekten av prisveksten for mange husholdninger.

Rapporten vurderer begrepet ut fra kriterier som høy og vedvarende inflasjon, sterk prisvekst på nødvendighetsvarer, fall i materiell levestandard i brede lag av befolkningen, økt fattigdom, økonomisk nød og gjeldsproblemer. SSB peker på at inflasjonen målt ved konsumprisindeksen har vært relativt moderat etter 2021 sammenlignet med tidligere perioder som er omtalt som dyrtid.

Samtidig har matvareprisene steget mye fra 2021 til 2025, mens prisveksten har vært lavere på varer som klær og skotøy. Det gir ulike utslag mellom husholdninger, men ifølge rapporten er den samlede inflasjonsulikheten begrenset fordi de fleste forbruker en blanding av varer, og levekostnadene ikke har økt mer for lavinntektsgrupper enn for andre.

Høy gjeld gir svakere utvikling for noen grupper

Rapporten viser en todeling i husholdningsøkonomien. Leietakere og boligeiere med lav gjeld har fått økte realinntekter fra 2021 til 2023, mens en stor gruppe boligeiere med høy gjeld har fått redusert disponibel inntekt når renteutgifter tas med i beregningen.

For låntakere har høy inflasjon samtidig gitt det SSB beskriver som betydelige inflasjonsgevinster i 2021, 2022 og 2023, fordi inflasjonen var høyere enn boliglånsrenten og dermed reduserte den reelle verdien av gjelden. Rapporten peker likevel på at slike gevinster kan være mindre synlige for husholdningene enn de umiddelbare kostnadene ved høyere renteutgifter, noe som kan forklare at mange opplever situasjonen som trangere enn tallene tilsier.

Intervjuede forbrukere i Oslo sier de kjenner prisveksten sterkere enn lønnsveksten, mens andre opplever at økte lønninger langt på vei veier opp for dyrere varer og tjenester. Debatten får ekstra tyngde fordi Norges Bank har signalisert at styringsrenten, som nå ligger på fire prosent, kan bli satt opp ytterligere ved kommende rentemøter.

I vår tidligere omtale av den politiske konflikten om renter og inflasjon beskrev vi hvordan uenigheten har tilspisset seg om hva som egentlig driver prisveksten i Norge, og hvem som bør ta ansvaret når styringsrenten holdes høy. Vi viste også til at flere aktører ønsker en bredere diskusjon om Norges Banks mandat i forkant av regjeringens varslede evaluering i 2026, særlig om balansen mellom inflasjonsmål og hensynet til arbeidsledighet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?