Regjeringens boligmål møter kritikk om tellemetode

Regjeringens boligmål møter kritikk om tellemetode
Boligmål møter kritikk

Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030 utløser politisk strid etter at ombygginger av eksisterende bygningsmasse også inngår i opptellingen. Kritikken fra Frp og Høyre retter seg mot om målet beskriver faktisk boligbygging eller en bredere kategori av igangsettinger.

Høydepunkter

  • Regjeringen inkluderer ombygging av eksisterende bygningsmasse i målet om 130.000 nye boliger innen 2030, noe bransjeaktører hevder var uklart.
  • Prognosesenteret og Boligprodusentenes Forening ble overrasket over at regjeringens definisjon av 'nye boliger' også omfatter ombygginger og ikke kun nybygg.
  • Materialkostnadene for boligbygging har økt med 64 prosent siden 2019 ifølge SSB, og både Høyre og Frp krever tiltak for lavere kostnader og raskere byggesaksbehandling.

Kritikk av definisjonen for nye boliger

Som omtalt av E24, gjør regjeringen det klart at ombygginger av eksisterende bygningsmasse også skal tas med når avstanden til målet om 130.000 nye boliger innen 2030 måles. Dette var ifølge omtalen nytt for både boligprodusentene og Prognosesenteret.

Høyres nestleder Ola Svenneby sier dette fremstår bevisst villedende. Han sier at tallet 130.000 nye boliger er blitt gjentatt mange ganger, men at det ved nærmere gjennomgang viser seg å dreie seg om igangsettingstillatelser, inkludert ombygging av eldre bygg.

Svenneby sier han kjente til at målet var knyttet til igangsettingstillatelser, men ikke at også ombygginger var del av beregningen. Han viser til at slike ombygginger kan være boliger som oppstår gjennom endring av andre bygninger, som lagerbygg eller store eneboliger.

Kommunaldepartementet har opplyst til E24 at det har vært åpent om at "nye boliger" i deres terminologi også omfatter ombygginger. Departementet viser til en nyhetsmelding på egne nettsider om Arkitekturprisen, der dette er nevnt lenger ned i saken fra januar i år.

Boligpolitisk press og kostnadsdebatt

Frps Erlend Wiborg, stortingsrepresentant og andre nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen, sier det fremstår som et forsøk på å lure folk når regjeringen inkluderer ombygging i sine tall. Han kaller det et politisk trylletriks og sier partiet vil holde regjeringen ansvarlig for hvordan målet presenteres.

Wiborg sier folk flest vil oppfatte løftet om 130.000 nye boliger som boliger som faktisk bygges, ikke som en senere utvidet opptelling som også omfatter eksisterende bygg. Han mener det sier mye at både Prognosesenteret og Boligprodusentenes Forening er blitt overrasket av definisjonen.

Svenneby kobler samtidig boligmålet til høyere byggekostnader og peker på at materialkostnadene, ifølge SSB, har økt med 64 prosent siden 2019. Han sier utfordringen handler både om rentenivå og om kostnadsdrivende krav som Norge har, men som Sverige ikke nødvendigvis har i samme grad.

Både Høyre og Frp mener regjeringen heller bør prioritere tiltak som gjør det enklere, raskere og billigere å bygge boliger. Kritikken går ut på at boligkrisen ikke løses med endrede tellemetoder, men gjennom lavere kostnader, kortere behandlingstid i kommunene og færre krav som skyves over på boligkjøperne.

I vår tidligere omtale av regjeringens boligmål om 130.000 nye boliger innen 2030 skrev vi at opptellingen også inkluderer ombygging av eksisterende bygg, ikke bare nybygg. Vi viste samtidig til at igangsettingene falt markant, og at bransjen mener ombyggingsvolumet er for lavt til å endre hovedbildet av at målet fremstår lite realistisk uten økt byggetakt.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.