Riksrevisjonen varsler svak effektivisering i staten og ber om tydeligere kuttprioriteringer

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Riksrevisjonen om effektivisering og kutt

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Sholanke Dele

5 timer siden

Riksrevisjonen varsler svak effektivisering i staten og ber om tydeligere kuttprioriteringer — Svak effektivisering i staten

Presset på norske statsfinanser øker i årene fremover, samtidig som mange statlige virksomheter i liten grad ser insentiver til å foreslå innsparinger i budsjettarbeidet. Riksrevisjonen mener dette svekker statens evne til å prioritere når utgifter til blant annet helse, pensjon og forsvar stiger.

Høydepunkter

Riksrevisjonen finner at nesten to tredjedeler av statlige virksomheter har svake insentiver til å foreslå budsjettkutt, og vurderer effektiviseringsarbeidet som ikke tilfredsstillende.
Regjeringen advares om at ubalansen mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet vil øke fra rundt 2030, med årlige gap på syv milliarder kroner etter dette.
Rapporten anbefaler tydeligere kuttprioriteringer tidlig i budsjettarbeidet og bedre data om ressursbruk for å muliggjøre effektivisering og redusere fremtidige kuttbehov.

Budsjettprosess og svakere kuttinsentiver

Som rapportert av Riksrevisjonen viser en undersøkelse av myndighetenes arbeid med effektiv ressursbruk i offentlig sektor at den overordnede vurderingen er «ikke tilfredsstillende». Kontrollorganet peker på mangler i virkemidlene som skal sikre effektiv bruk av ressurser, og særlig på for liten oppmerksomhet rundt mulige kutt.

Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme forslag om sparing og kutt i prosessen rundt statsbudsjettet. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier at det blir vanskelig å håndtere økte kostnader til helsetjenester, pensjoner og forsvar uten reduksjoner i andre deler av budsjettet, og kaller det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger.

Riksrevisjonen mener også at beslutningsgrunnlaget inn i budsjettprosessen har et klart forbedringspotensial. Fravær av tydelige føringer tidlig i prosessen kan gjøre det vanskelig å gjennomføre helhetlige og langsiktige prioriteringer, samtidig som departementene mangler systematisk informasjon om hvor effektivt ressursene brukes på deres ansvarsområder.

Økende budsjettubalanser skjerper behovet

Kontrollorganet anbefaler regjeringen å gi tydeligere prioriteringer tidlig i budsjettarbeidet og å legge bedre til rette for bruk av eksisterende finansieringsordninger. Ifølge undersøkelsen lar flere virksomheter være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt, selv om digitalisering og forvaltningsutvikling trekkes frem som sentrale virkemidler for å effektivisere offentlig sektor.

Riksrevisjonen peker også på at arbeidet med å fremskaffe, standardisere og tilgjengeliggjøre data om effektiv ressursbruk har pågått lenge uten at det er godt nok tilrettelagt. Samtidig ser organet et potensial for økt bruk av fellestjenester, noe som kan gi effektivitetsgevinster for staten, mens omfattende juridisk styring av kommunesektoren kan trekke i motsatt retning fordi statsforvaltningen mangler en samlet mekanisme for å avstemme denne styringen.

Bakgrunnen er en langsiktig svekkelse i statsfinansene. I Perspektivmeldingen 2024 skrev regjeringen at ubalansen mellom veksten i inntekter og utgifter i de årlige statsbudsjettene øker fra rundt 2030, og at staten for hvert år etter 2030 vil mangle syv milliarder kroner mer for å dekke gapet. Riksrevisjonen fremholder at utgifter derfor må reduseres, inntekter økes eller uttaket fra Statens pensjonsfond utland økes, og at bedre effektivisering kan utvide handlingsrommet og dempe behovet for fremtidige kutt.

I vår tidligere omtale av kronekursen og rentemøtet i Norges Bank belyste vi hvordan nye inflasjonsanslag fortsatt lå over målet, samtidig som kronebevegelser og energipriser kunne endre presset i økonomien. Vi forklarte også hvordan markedet vektlegger signaler som inflasjonstall og Regionalt nettverk når forventningene til tidspunkt og retning på rentevedtaket justeres.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?