Statens lønnsoppgjør går til mekling etter brudd med hovedsammenslutningene

Statens lønnsoppgjør går til mekling etter brudd med hovedsammenslutningene
Statlig lønnsoppgjør til mekling

Årets lønnsoppgjør i staten går videre til mekling etter at forhandlingene torsdag kveld bryter sammen mellom staten og Akademikerne, LO Stat, Unio Stat og YS Stat. Partene møter hos Riksmekleren 7. mai, og dersom de ikke blir enige innen midnatt 28. mai, blir det streik.

Høydepunkter

  • Statens lønnsforhandlinger med hovedsammenslutningene LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne brøt sammen og går nå til mekling.
  • Sentral uenighet gjelder avtalestruktur og manglende enighet om kjøpekraftøkning, med krav om likelydende hovedtariffavtaler og reallønnsvekst på nivå med frontfaget.
  • Økt risiko for streik i staten etter bruddet, noe som kan påvirke rekruttering, kompetansebevaring og driften i statlige virksomheter.

Uenighet om avtalestruktur og kjøpekraft

Som omtalt i en pressemelding sier LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus at hun er oppgitt over at partene nok en gang må til Riksmekleren. Hun sier det er gjort mye godt arbeid i forhandlingene, men at mye fortsatt er uavklart.

LO Stat gikk inn i hovedoppgjøret med to sentrale krav, likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sier at det har vært viktig for staten å bli enige om likelydende hovedtariffavtaler, men at det ikke har vært mulig å komme fram til en løsning i årets lønnsforhandlinger.

Akademikerne stat vil på sin side videreføre ordningen de har hatt siden 2016, der lønnsdannelsen skjer gjennom lokale forhandlinger. Fungerende leder Christer Wiik Aram sier organisasjonen er svært fornøyd med dagens avtale og mener lokale forhandlinger er det beste virkemiddelet for å sikre at utdanning gir lønnsmessig uttelling og at virksomhetene kan tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

Økt risiko for streik i staten

Unio Stat opplyser at økt kjøpekraft var det viktigste kravet i oppgjøret, men at avstanden til statens tilbud var for stor til at forhandlingene kunne fortsette. Forhandlingsleder Steinar A. Sæther sier tilbudet fra staten ikke er godt nok og står i kontrast til målet om å beholde og rekruttere kompetanse i et presset arbeidsmarked.

YS Stat peker også på at det ikke er enighet om avtalestrukturen, samtidig som organisasjonen mener medlemmene ikke har fått den nødvendige økningen i kjøpekraft. Leder Jens B. Jahren sier reallønnsvekst minst på linje med frontfaget og likelydende hovedtariffavtaler for de fire hovedsammenslutningene er avgjørende for å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår i staten.

Uenigheten viser hvor krevende balansen er mellom sentrale tariffkrav og behovet for lokal lønnsdannelse i statlig sektor. Utfallet i meklingen kan få betydning både for rekruttering, kompetansebevaring og driften i statlige virksomheter dersom konflikten ender i streik.

I vår tidligere omtale av lønnsoppgjøret i kommunesektoren skrev vi at forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonene og KS brøt sammen og at saken derfor går til mekling hos Riksmekleren. Vi pekte på at krav om økt kjøpekraft og temaer som arbeidstid og rekruttering sto sentralt, og at en manglende enighet innen fristen kan utløse streik som rammer viktige kommunale tjenester.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.