Kunstig intelligens løfter produktiviteten i mange norske virksomheter, men gevinsten slår foreløpig i begrenset grad ut i inntekter og kostnader. Det peker på et gap mellom tidlig teknologibruk og faktisk integrering i forretningsmodeller og arbeidsprosesser.
Høydepunkter
- NHO-undersøkelse viser at 60 prosent av norske selskaper opplever økt produktivitet fra AI, men kun en tredel rapporterer høyere inntekter eller lavere kostnader.
- Bare 4 prosent av norske virksomheter har gjort AI sentralt i forretningsmodellen, og KPMG finner at kun 24 prosent av globale selskaper får direkte fortjeneste på AI.
- Lexolve oppnår økte marginer ved å bruke AI til å redusere lønnskostnader, og fremhever at reell effekt krever integrasjon i arbeidsprosesser, ikke bare testing av enkeltverktøy.
Produktivitetsgevinst uten tydelig resultateffekt
NHO-tall, gjengitt av E24, viser at 60 prosent av norske virksomheter opplever økt produktivitet fra AI. Bare en tredel av disse oppgir samtidig at bruken gir utslag i høyere inntekter eller lavere kostnader.NHO-sjef Ole Erik Almlid sier hovedforklaringen trolig er at AI fortsatt er nytt, og at de fleste selskaper først tar teknologien i bruk i 2024 eller 2025. Han peker på at utfordringen ikke først og fremst ligger i teknologien, men i hvordan den brukes.
Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse laget for NHO tidligere i år, er det fortsatt få selskaper som har gjort AI avgjørende for forretningsmodellen. Bare 4 prosent oppgir at teknologien er sentral på dette nivået, mens mange fortsatt bruker den mer som et hjelpemiddel enn som en integrert del av virksomheten.
KPMGs globale undersøkelse peker i samme retning. Der svarer bare 24 prosent av de spurte selskapene at de får fortjeneste på AI.
Lexolve viser hvordan AI kan løfte marginene
Hos det norske selskapet Lexolve er erfaringen annerledes. Daglig leder Merete Nygaard sier selskapet er blant virksomhetene som faktisk tjener penger på AI, blant annet gjennom besparelser i lønnskostnader som øker marginene.Lexolve utvikler en juridisk AI-tjeneste trent på norsk lov, og bruker samtidig teknologien i kode, design, support, salg og analyse. Nygaard mener mange selskaper får for lite ut av AI fordi de bruker verktøyene som en søkemotor, i stedet for å bygge dem inn i arbeidsflyt og beslutningsprosesser.
Hun sier også at mange gir opp for tidlig etter svake første resultater, selv om teknologien utvikler seg raskt. Ifølge Nygaard krever reell effekt mer enn testing av enkeltverktøy, og hun peker på at Lexolve har lagt om strategi og arbeidsprosesser som følge av AI.
For norsk næringsliv betyr det at gevinsten trolig vil avhenge mindre av selve tilgangen på verktøy og mer av hvor raskt virksomhetene endrer organisering, drift og kompetanse. Nygaard mener det fortsatt er mulig å ta igjen forspranget, men advarer om at dette handlingsrommet ikke vil vare for alltid.
I vår tidligere artikkel om Microsofts AI-satsing og markedsreaksjonen på resultatene, beskrev vi hvordan investorene i økende grad krever konkrete bevis på avkastning – ikke bare vekst og store investeringer i AI-infrastruktur. Vi pekte også på at selskapet møter press knyttet til kostnadsnivå, omorganiseringer og tøffere konkurranse, samtidig som nøkkelspørsmålet er om AI kan omsettes til varige kontantstrømmer.
Siste AI nyheter
- Forex
- Crypto