Norge forsker på skatteforsøk for unge arbeidstakere

Norge forsker på skatteforsøk for unge arbeidstakere
Skatteforsøk for unge

Et femårig skatteforsøk for unge med arbeidsinntekt er i gang i Norge for å måle om lavere skatt kan løfte sysselsettingen. Rundt 100.000 personer mellom 20 og 35 år er trukket ut, og forskerne anslår at tiltaket kan gi en sysselsettingsøkning på 0,8 prosentpoeng.

Høydepunkter

  • Norge innførte 1. januar et femårig skatteforsøk for 100.000 unge arbeidstakere med redusert skatt på inntekt, maksimalt 27.500 kroner i skattelette.
  • Finansdepartementet beregner at ordningen medfører 500 millioner kroner i årlige tapte skatteinntekter, mens 40.000 personer ventes å få faktisk skattefradrag.
  • Forskere anslår at tiltaket kan øke sysselsettingen med 0,8 prosentpoeng og fremhever ulike effekter mellom lavtlønnede og høyere inntektsgrupper.

Forsøksordning med skattelette og forskningsmål

E24 rapporterer at skatteforsøket startet 1. januar, da rundt 100.000 nordmenn mellom 20 og 35 år fikk nytt skattekort med lavere skatt på arbeidsinntekt i inntil fem år. Ordningen skal teste om redusert inntektsskatt kan få flere i jobb eller få unge til å arbeide mer.

Personer med inntekt under 335.000 kroner får størst effekt av ordningen, med skattelette på opptil 27.500 kroner. Fradraget trappes deretter gradvis ned og faller bort ved inntekt over 647.500 kroner i årslønn, og regjeringen anslår at rundt 40.000 av dem som er trukket ut faktisk vil havne i inntektsgruppene som får skattefradrag.

Frischsenteret og skattesenteret ved Universitetet i Oslo har vært med på å utforme forsøket og skal undersøke virkningene. Finansdepartementet anslår at eksperimentet koster 500 millioner kroner årlig i reduserte skatteinntekter.

Mulig effekt på sysselsetting og videre politikk

Forskerne Simen Markussen i Frischsenteret og Ragnhild Schreiner ved Universitetet i Oslo anslår at tiltaket kan øke sysselsettingen med 0,8 prosentpoeng. Det tilsvarer nesten halvparten av regjeringens mål om å løfte sysselsettingen med to prosentpoeng.

De peker samtidig på at virkningene trolig blir ulike mellom inntektsgrupper. Lavtlønnede med mye deltidsarbeid kan komme til å jobbe mer, mens personer med inntekt fra om lag 345.000 til 650.000 kroner kan velge å jobbe noe mindre, som en mulig bivirkning av ordningen.

Forskerne skal også sende ut spørreundersøkelser for å kartlegge hvordan deltakerne forstår skatteendringen, og om skattemoral og tillit til myndighetene endrer seg. De mener forsøket kan gi mer troverdige svar enn tidligere studier og samtidig bane vei for at flere politiske tiltak blir testet i mindre skala før de eventuelt innføres bredt.

I vår tidligere omtale av pilotprosjektet der 25 kommuner får 65 millioner kroner for å rekruttere unge utenfor jobb og utdanning inn i helse- og omsorgssektoren, skrev vi at målet er å få flere i arbeid gjennom tett oppfølging fra jobbspesialister. Prosjektet skal i første omgang omfatte rundt 240 deltakere, og er ment å kunne skaleres opp dersom resultatene blir gode, samtidig som det kan bidra til å dekke bemanningsbehov i helsesektoren.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.