Norsk skattedebatt skjerpes før mulige forliksforhandlinger i høst

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norsk skattedebatt og forlik

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Sholanke Dele

06.07.2026

Norsk skattedebatt skjerpes før mulige forliksforhandlinger i høst — Skattedebatt tilspisser seg

Mens skattekommisjonens utredning er ute på høring, tilspisser diskusjonen seg om hvordan formuesskatt og grunnrenteskatt bør utformes i et mulig nytt skatteforlik. Debatten får økt betydning fordi stortingspartiene møtes i høst for forhandlinger om skattesystemets innretning og statens inntektsgrunnlag.

Høydepunkter

Høyre ønsker å fjerne formuesskatten mens SV vil øke den, noe som gjør forhandlinger om et bredt skatteforlik utfordrende før høsten.
Regjeringens råd for finanspolitikk foreslår høyere bunnfradrag og mer progressive satser i formuesskatten for å kunne skape kompromisser utenfor partienes primærposisjoner.
Kronikkforfatteren hevder grunnrenteskatt gir færre negative effekter enn andre skatter og anbefaler at denne skatten prioriteres tydeligere i videre skatteforhandlinger.

Uenighet om skattelinjer før forhandlingene

Ifølge E24 publiserer kronikken der avsenderen kritiserer Høyres Bård Ludvig Thorheim for å lese et tidligere innlegg om skattekommisjonens anbefalinger i verste mening, fremfor å diskutere det som faktisk er skrevet. Skribenten argumenterer for at en bred og åpen debatt om skattesystemets virkninger og samfunnets inntektsbehov er nødvendig når kommisjonens NOU nå behandles videre.

Et sentralt stridspunkt er formuesskatten. Skribenten viser til at Høyre ønsker å fjerne skatten, mens SV vil øke den, samtidig som begge partier har sagt ja til å delta både i skattekommisjonen og i samtaler om et mulig skatteforlik. Vurderingen er at det kan bli krevende å forene slike primærstandpunkter i en samlet avtale.

Skribenten trekker også frem anbefalinger fra regjeringens råd for finanspolitikk om høyere bunnfradrag og mer progressive satser i formuesskatten. Poenget er at aktører som ikke er bundet av partienes primærposisjoner, bør kunne diskutere hvordan skatten kan innrettes, selv om uenigheten om selve skatten består.

Grunnrenteskatt løftes som mindre skadelig alternativ

Kronikkforfatteren retter samtidig kritikk mot at grunnrenteskatt får for liten plass i skattekommisjonens rapport. Thorheims skepsis til denne skattformen blir avvist med argumentet om at alle skatter skal finansiere staten, og at hovedhensynet derfor bør være å hente inntekter på minst mulig skadelig måte.

Argumentasjonen er at grunnrenteskatter historisk har hatt bred oppslutning i Norge fordi de gir få negative effekter og kan bidra til å holde andre, mer vridende skatter lavere. Skribenten mener derfor at en stabil og godt utformet grunnrenteskatt bør ha en tydeligere plass i den videre skattedebatten.

Avslutningsvis understrekes det at uenighet mellom politikere, akademikere og interessegrupper er naturlig i skattepolitikken. Hovedbudskapet er at debatten bør føres med allmennhetens interesser i sentrum og med vilje til å tolke motpartens argumenter i beste mening.

I vår tidligere omtale av debatten om Skattekommisjonens arbeid tok vi for oss hvordan formuesskatt og grunnrenteskatt trekkes frem som veivalg som kan påvirke investeringer, eierskap og statens fremtidige inntekter når oljeinntektene avtar. Vi pekte blant annet på argumentet om at endringer i formuesskatten berører spørsmålet om hvem som skal eie norsk næringsliv, og at grunnrenteskatt fungerer best når den utformes nøytralt og forutsigbart. Vi viste også til laksegrunnrenteskatten som et eksempel på en ordning som har fått kritikk for innfasing og håndtering av underskudd.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?