Regjeringen nedjusterer anslag for økte eiendomsskatteinntekter
Et revidert anslag i nasjonalbudsjettet viser at den nye modellen for boligverdsetting gir en lavere økning i kommunenes eiendomsskatteinntekter enn tidligere ventet. Regjeringen legger nå til grunn en økning på 120 millioner kroner fra 2028, mot et tidligere anslag på nær 300 millioner kroner.
Høydepunkter
- Regjeringen nedjusterte anslag for økte eiendomsskatteinntekter til om lag 120 millioner kroner fra 2028, begrunnet med kommunale tilpasninger og usikkerhet.
- Oslo kommune bidrar særlig til nedjusteringen ved å senke eiendomsskattesatsen fra 2,35 promille til 1,7 promille fra 2025 til 2026.
- Norske kommuner hentet inn nær 8,6 milliarder kroner i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i 2025, opp 200 millioner kroner fra året før.
Nedjustert anslag fra revidert budsjett
Som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2026, fremlagt tirsdag, venter regjeringen at den nye boligverdimodellen vil løfte kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt med om lag 120 millioner kroner fra 2028 dersom kommunene ikke endrer egne regler.I forslaget til endringer i avgifts- og skattelovgivningen, Prop. 95 LS, peker Finansdepartementet på stor usikkerhet i beregningsgrunnlaget. De endelige boligverdiene blir først sendt til kommunene mot slutten av 2027, samtidig som kommunene selv kan justere både skattesatser og eventuelle bunnfradrag sammenlignet med 2026.
Departementet trekker særlig frem Oslo kommune som en viktig forklaring på nedjusteringen. Oslo har senket skattesatsen fra 2,35 promille til 1,7 promille fra 2025 til 2026, noe som demper utslaget i de samlede anslagene.
Den nye modellen fra Skatteetaten gir samtidig betydelig høyere skattegrunnlag for bolig. Det påvirker formuesskatten fra skatteåret 2026, mens virkningen for eiendomsskatt først kommer fra 2028 i kommuner som bruker formuesverdi som grunnlag.
Konsekvenser for kommuner og skattedebatt
Eiendomsskatt er allerede en stor inntektspost for kommunene. I 2025 hentet norske kommuner inn nær 8,6 milliarder kroner i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, rundt 200 millioner kroner mer enn året før, ifølge tall omtalt fra SSB og Finansdepartementet.Av 357 kommuner har 325 eiendomsskatt, og rundt 250 av disse skriver ut skatt på bolig og fritidsbolig. Omtrent halvparten av kommunene som hadde slik skatt i 2025 brukte Skatteetatens formuesverdi, mens resten benyttet egne takseringsmodeller.
Frps Martin Virkesdal Jonsterhaug reagerer kraftig på utviklingen og sier til E24 at økt eiendomsskatt er feil medisin i en tid der husholdningene har svakere råd. Han mener boligen skal være et hjem, ikke et skatteobjekt, og viser til tall fra Huseierne som etter hans syn illustrerer kraftig vekst i bokostnadene de siste ti årene.
Finansminister Jens Stoltenberg skrev i et svar til Frp i februar at virkningene av den forbedrede modellen for boligverdsetting er større enn lagt til grunn i budsjettet. Det tilsier også at eiendomsskattegrunnlaget i kommuner som bruker formuesverdier blir mer påvirket enn tidligere anslått.
I vår tidligere omtale av revidert nasjonalbudsjett skrev vi at kostnaden for Norgespris og strømstøtte øker kraftig, med en oppjustering på 10 milliarder kroner til totalt 21,5 milliarder i år. Vi pekte også på at dette binder opp store budsjettmidler og gjør forhandlingene i Stortinget mer krevende, særlig når tidligere vedtatte avgiftskutt samtidig legger press på prioriteringene.
Siste TAG Immobilien nyheter
- Forex
- Crypto