Norge vurderer Iran-forhandlinger som åpne, men med høy risiko for sjøfart og atomstrid

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge vurderer Iran-forhandlinger

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Sentralbanker

Sholanke Dele

14.05.2026

Norge vurderer Iran-forhandlinger som åpne, men med høy risiko for sjøfart og atomstrid — Høy risiko Iran-samtaler

Etter møter i Teheran denne uken beskriver statssekretær Andreas Kravik en forhandlingsprosess mellom Iran og U.S. som fortsatt pågår, selv etter et klart amerikansk avslag på et iransk forslag. Samtalene berører både muligheten for en avtale, kontrollen over Hormuzstredet og den videre håndteringen av Irans atomprogram.

Høydepunkter

Norge vurderer Irans forhandlingsvillighet som genuin, men påpeker høy risiko for sjøfart og atomstrid etter Trumps avvisning av iransk forslag.
Iran og Oman krever betaling for skip i Hormuzstredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser passerte før krigen, noe Norge stiller seg kritisk til utenfor havrettens rammer.
U.S. krever full overføring av Irans høyanrikede uranlager, mens Iran insisterer på nedblanding og beholder atomprogramsinfluenser, hvilket forsinker avtaleprosessen og sanksjonslettelser.

Teheran-samtaler om våpenhvile og diplomatisk spor

Som rapportert av Aftenposten og NTB, sier Kravik etter møter med Irans utenriksminister Abbas Araghchi og andre iranske ledere at begge parter ønsker en avtale, selv om forhandlingene har fått et tilbakeslag etter at president Donald Trump avviste det siste iranske forslaget.

Han sier iranerne ser ut til å ha tatt avslaget tungt, men at det fortsatt er positivt at kontakten fortsetter via Pakistan. Ifølge Kravik forsøker både Iran og Trump å framstille seg som seierherrer etter krigen som startet da U.S. og Israel gikk til angrep 28. februar, noe han mener kan gjøre det lettere å selge et kompromiss på hjemmebane.

Kravik sitter samtidig igjen med inntrykket av at Iran mener å ha et sterkt forhandlingsgrunnlag. Han sier landet ikke virker villig til å godta et kompromiss for enhver pris, og at iranske ledere gir uttrykk for at de er klare for videre krig dersom U.S. velger det sporet.

Han peker også på at aktører utenfor forhandlingene kan påvirke utfallet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har slått fast at krigen langt fra er over, og Kravik sier det er vanskelig å vite hvordan ulike interesser utenfor forhandlingsbordet vil slå ut i praksis.

Hormuz og atomprogrammet preger Norges vurderinger

Et sentralt tema i møtene er Irans krav om framtidig kontroll over Hormuzstredet, et område som er strategisk viktig for energiflyt og internasjonal skipsfart. Kravik sier Norge som stor sjøfartsnasjon har klare interesser i regionen, og at norske myndigheter har understreket overfor Iran at eventuell kontroll må ligge innenfor grunnleggende havrettslige prinsipper.

Iran og Oman har fremmet krav om betaling fra skip som vil passere gjennom stredet, der rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser passerte før krigen. Kravik sier det ikke er utelukket at en ordning kan utformes i tråd med havretten, men at grensene er svært strenge og at det nå skal følges opp på ekspertnivå.

Irans atomprogram og lagre av uran står også sentralt i samtalene. Ifølge Kravik holder Iran fast ved at landet har rett til å anrike uran og ønsker dette forankret i en avtale med amerikanerne, mens U.S. krever at lagrene av høyanriket uran overføres fullt ut til amerikansk kontroll.

Iran argumenterer i stedet for at uranet kan blandes ned til et lavere nivå. Kravik sier han ikke tror det kommer en rask løsning på dette spørsmålet, og beskriver prosessen som en todelt modell der første fase handler om å åpne Hormuzstredet og avslutte krigshandlingene, mens neste fase dreier seg om atomprogrammet og mulige sanksjonslettelser. Han mener det blir krevende å bygge bro mellom fasene fordi U.S. trolig ikke vil godta en permanent våpenhvile og oppheve sanksjoner uten innrømmelser i atomsaken.

I vår tidligere omtale av Kraviks møter i Teheran beskrev vi hvordan Norge følger opp en diplomatisk prosess med Iran, etter samtaler i Pakistan og Oman, med mål om å dempe konflikten og få gjenåpnet Hormuzstredet. Vi la vekt på at kommersiell skipsfart må kunne passere i tråd med havretten, og at Norge sammen med Oman og Iran avtalte videre oppfølging på ekspertnivå der norsk havrettslig kompetanse skal bidra til å finne løsninger partene kan akseptere.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?