Norge opprettholder import fra Russland gjennom sanksjonsunntak
Norske selskaper kjøper fortsatt varer fra Russland selv om krigen i Ukraina pågår og sanksjonene er omfattende. Importen omfatter både unntatte varer og produkter som paintballkuler og lekevåpen, noe som utløser politisk press for strengere tiltak.
Høydepunkter
- Norge importerte varer fra Russland for nær tre milliarder kroner i 2023, inkludert paintballkuler unntatt fra sanksjonene.
- Regjeringen arbeider med å innlemme EUs 20. sanksjonspakke i norsk lov, med tiltak rettet mot energisektoren, oljeeksport, finans og kryptohandel.
- Det planlegges ingen økt toll eller forbud på lekevåpen, men nye tiltak mot russisk import vurderes i samarbeid med Europa.
Importvarer og sanksjonsunntak
Som rapportert av E24 ble det importert varer for nær tre milliarder kroner fra Russland til Norge i fjor, ifølge tall fra SSB.SSBs importliste viser også at det fra 2022 til utgangen av 2025 er hentet inn «bomber, granater, torpedoer, miner, raketter og lignende krigsmateriell» for 5,4 millioner kroner. I fjor alene utgjorde dette 790.502 kroner, men Tollvesenet opplyser at hele beløpet gjelder paintballkuler, som er spesifikt unntatt fra sanksjonene.
Det ble også kjøpt leketøysvåpen for 12.942 kroner og andre leker for 325.232 kroner fra Russland i fjor. Det er ikke kjent hvem i Norge som står bak kjøpene av paintballkulene.
Paintballarrangøren Highjump Event sier selskapet sluttet å kjøpe fra en tidligere russisk leverandør etter at krigen brøt ut. Daglig leder Niclas Lanneteg sier selskapet i stedet bestiller fra aktører i Europa, men peker på at det ikke alltid er tydelig hvilke fabrikker kulene opprinnelig kommer fra.
Den nederlandske selgeren Pro-Shar Europe opplyser samtidig at selskapet fortsatt samarbeider med produsenter i Europa og Asia, inkludert Russland. Eier David van der Plas sier de russiske produktene er tydelig merket og at handlene følger gjeldende regler og forskrifter.
Politisk press og videre tiltak
Ukrainas ambassadør til Norge, Gavrysh Oleksiy, mener hver krone brukt på russiske varer risikerer å bidra til å finansiere Russlands krigføring i Ukraina. MDG-leder Arild Hermstad sier norsk næringsliv ikke bør få utnytte smutthull som gjør fortsatt handel mulig, og har bedt utenriksminister Espen Barth Eide om svar i Stortinget.Barth Eide har svart at verken EU eller Norge har innført en full handelsboikott av Russland, og at det er opp til hver enkelt bedrift å vurdere omdømmerisikoen ved lovlig import. Regjeringen arbeider samtidig med ekstra toll på landbruksvarer og gjødsel fra Russland, i tråd med tiltak EU allerede har innført.
Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet sier Norge siden 2022 har innført 19 sanksjonspakker i samarbeid med EU og vil fortsette å øke presset mot russiske myndigheter. Han sier det også arbeides med å innlemme EUs 20. sanksjonspakke i norsk lov, med tiltak rettet mot blant annet energisektoren, skyggeflåten, oljeeksporten, finanssektoren, kryptohandel og russisk forsvarsindustri.
Regjeringen har foreløpig ingen planer om forbud eller ekstra toll for andre varegrupper som lekevåpen. Utenriksdepartementet utelukker likevel ikke flere tiltak, men understreker at nye grep bør samordnes med resten av Europa for å få effekt.
I vår tidligere omtale av Norges tilslutning til EUs 20. sanksjonspakke mot Russland skrev vi at norske myndigheter har varslet EU at Norge slutter seg til pakken og starter arbeidet med å innlemme tiltakene i norsk lov. Vi pekte på at tiltakene blant annet retter seg mot energi- og oljesektoren, finansielle aktiviteter og kryptohandel, samt innebærer eksportrestriksjoner og utvidet listeføring knyttet til krigsrelatert virksomhet.
Siste Government nyheter
- Forex
- Crypto