Oljeprisene faller på grunn av fremskritt i samtalene mellom USA og Iran
Oljeprisene falt kraftig søndag etter at president Donald Trump uttalte at samtalene med Iran om å gjenopprette skipsfarten gjennom Hormuzstredet gjorde fremskritt. Samtidig understreket han at USA ikke har hastverk med å inngå en avtale.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
I følge CNBC falt WTI råoljekontrakter med omtrent 5 % til 91,65 dollar fatet. Brent tapte også rundt 5 % og falt til 98,30 dollar fatet.
Lørdag sa den amerikanske presidenten at en avtale med Iran om å gjenåpne Hormuzstredet, sammen med flere andre spørsmål, i stor grad var forhandlet frem og snart ville bli kunngjort. Trump hadde tidligere antydet at konflikten med Iran nærmet seg en løsning, men spenningene økte igjen senere, noe som sendte oljeprisene kraftig opp.
Forrige uke falt amerikansk råolje med over 8 %, mens Brent sank med over 5 % etter at Trump sa han hadde avlyst planlagte luftangrep mot Iran for å gi forhandlingene mer tid. Samtidig har oljeprisene steget med over 30 % siden 28. februar, da USA og Israel angrep Iran.
Forhandlingene fortsetter
Likevel uttalte Donald Trump søndag at amerikanske forhandlere ikke bør forhaste seg med en avtale med Iran som kan føre til full gjenåpning av skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Ifølge den amerikanske presidenten bør begge parter «ta seg tid og gjøre det riktig», rapporterte Financial Times.
Trumps nye uttalelse viste at forhandlingene kan trekke ut i tid. I et innlegg på Truth Social skrev han at prosessen gikk fremover på en «ordnet og konstruktiv» måte, og sammenlignet det med samtalene som ledet til atomavtalen i 2015, som USA trakk seg fra under hans første presidentperiode. Ifølge Trump er dagens tilnærming det «stikk motsatte» av de forhandlingene.
Senere uttalte en høytstående tjenestemann at avtalen med Iran ikke ville bli signert søndag, selv om partene hadde gjort fremskritt. En diplomat med kjennskap til diskusjonene sa at avtalen i praksis ville forlenge den skjøre våpenhvilen fra 8. april med ytterligere 60 dager. I denne perioden ville Hormuzstredet gradvis gjenåpnes, mens partene la grunnlaget for samtaler om Irans atomprogram.
Trump understreket også at den amerikanske marineblokaden av iranske havner, som kan bli lettet dersom en avtale inngås, ville forbli i «full kraft» til en avtale er oppnådd, bekreftet og signert. «Begge parter må ta seg tid og gjøre det riktig. Det kan ikke gjøres feil,» sa den amerikanske presidenten.
Slik startet det
USA og Israel innledet angrep mot Iran i slutten av februar. Etter dette ble partene enige om en skjør våpenhvile 8. april, men en full løsning ble ikke oppnådd. På bakgrunn av den vedvarende trusselen om nye angrep begynte Teheran å bruke Hormuzstredet som sitt viktigste pressmiddel, siden en betydelig andel av verdens oljeforsyning passerer gjennom denne ruten.
Som følge av dette reduserte Iran effektivt skipstrafikken gjennom stredet til et minimum, og krevde at skip måtte innhente tillatelse for å passere. Dette gjorde raskt den militære konflikten om til en energikrise: leveranser fra Midtøsten falt, oljeprisene skjøt i været, og USA svarte med å øke presset på Iran og innføre en blokade av landets havner og skip. Derfor har forhandlingene om gjenåpning av Hormuzstredet blitt et nøkkelpunk i den bredere avtalen mellom Washington og Teheran.
Til orientering har også markedet for statsobligasjoner, som vanligvis regnes som en trygg havn under kriser, kommet under press.
Siste WTI nyheter
- Forex
- Crypto