Frp-forslag kan svekke kommuneøkonomien i boligsektoren

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Frp-forslag og kommuneøkonomi

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

26.05.2026

Frp-forslag kan svekke kommuneøkonomien i boligsektoren — Frp-forslag svekker kommuneøkonomi

Fremskrittspartiets tiltak for å få fart på boligbyggingen reiser spørsmål om hvordan kommunene skal finansiere både tjenester og ny infrastruktur. Forslagene om å fjerne eiendomsskatten og flytte flere utbyggingskostnader over på kommunene kan redusere lokale inntekter og påvirke viljen til å legge til rette for flere boliger.

Høydepunkter

Frp foreslår å fjerne kommunal eiendomsskatt, noe som gir kommunene et inntektstap på om lag 18 milliarder kroner i 2025.
325 av 357 kommuner har eiendomsskatt, som utgjør 2,5 til 3 prosent av samlede inntekter og er viktigst for kraft- og hyttekommuner.
Flytting av ansvar for infrastrukturkostnader fra utbyggere til kommunene kan gjøre nye boligprosjekter mindre økonomisk attraktive for kommunene.

Forslagene og de økonomiske konsekvensene

E24 omtaler at flere av tiltakene i Frps plan for å løse boligkrisen møter advarsler fra fagmiljøer om press på kommuneøkonomien. Partiet vil fjerne den kommunale eiendomsskatten og samtidig flytte ansvaret for utbygging av offentlig infrastruktur bort fra utbyggere og over til kommunene.

Audun Thorstensen, seniorforsker ved Telemarksforsking, sier at bortfall av eiendomsskatten vil gi et betydelig inntektstap for mange kommuner. Han sier at dette må kompenseres gjennom kutt, høyere gebyrer eller økte statlige overføringer.

Han viser til at eiendomsskatten gir kommunene om lag 18 milliarder kroner i inntekter i 2025. Rundt halvparten kommer fra bolig og fritidsbolig, mens resten kommer fra næringseiendom, kraftanlegg og annen eiendom, og 325 av 357 kommuner har eiendomsskatt i 2025.

På landsbasis utgjør skatten rundt 2,5 til 3 prosent av kommunenes inntekter, men den er viktigere i enkelte kraft- og hyttekommuner. Thorstensen peker også på at eiendomsskatt i økonomisk faglitteratur ofte vurderes som en relativt god lokal skatt, selv om den er politisk omstridt fordi den i begrenset grad tar hensyn til løpende inntekt og betalingsevne.

Mulig virkning for boligbygging og kommunale prioriteringer

Lars-Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, sier at eiendomsskatten ikke utgjør en veldig stor andel av kommunenes samlede inntekter, men at den likevel har en særskilt rolle. Han peker på at dette er den eneste lokale skatten der kommunene har reell beskatningsrett.

Borge advarer samtidig om at kommunene kan bli mindre villige til å åpne for flere boligprosjekter dersom forslagene blir innført. Når kommunene både mister en egen inntektskilde og selv må finansiere nødvendig infrastruktur, kan det gjøre nye utbygginger mindre attraktive økonomisk.

I forslaget legger Frp opp til å fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere å finansiere offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser. Det betyr at kostnader til blant annet veier og sykkelstier i større grad faller på kommunene selv, noe Borge beskriver som en ekstra belastning for lokale budsjetter.

I vår tidligere omtale av overtidskrav fra deltidsansatte i norske kommuner beskrev vi hvordan tingrettsdommer og tolkningen av deltidsdirektivet kan utløse etterbetaling tre år tilbake i tid. Vi viste også til anslag om milliarder i økte kostnader og advarsler fra kommuner om at slike krav kan presse budsjettene og gå utover lokale tjenester uten statlig bidrag.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?