Rare Earths Norway vil fremskynde Fensfeltet for å møte EUs mineralbehov

Rare Earths Norway vil fremskynde Fensfeltet for å møte EUs mineralbehov
Fensfeltet må fremskyndes

Rare Earths Norway mener Norge må handle raskere dersom Fensfeltet skal rekke å bli et strategisk prosjekt for Europas forsyning av sjeldne jordarter. Selskapet advarer om at lange avklaringer kan gjøre at EU velger andre samarbeidspartnere når nye støtteordninger for mineralutvinning kommer.

Høydepunkter

  • Rare Earths Norway ønsker statlig medeierskap i Fensfeltet, men frykter forsinkelse midt i EUs kritiske råvareinitiativer og støttepakker.
  • Selskapet betegner Fensfeltet i Nome kommune som Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter, avgjørende for grønne teknologier og forsvar.
  • Regjeringen har overtatt planprosessen for Fensfeltet for å håndtere arealkonflikter, mens prosjektet prioriterer miljøvennlig elektrifisert underjordsdrift og tilbakefylling.

Statlig involvering og tidspress rundt Fensfeltet

E24 skriver at Rare Earths Norway ønsker statlig medeierskap velkommen, men bare dersom staten opptrer som en langsiktig eier og ikke bidrar til å forsinke prosjektet ytterligere. Daglig leder Alf Reistad sier selskapet frykter at en utredning av et statlig mineralselskap kan bruke for mye tid i et marked der Europa nå forsøker å sikre tilgang på kritiske råvarer.

Selskapet har rettighetene til Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, og Reistad beskriver forekomsten som den største dokumenterte av sitt slag i Europa, basert på selskapets egne undersøkelser. Han peker på at sjeldne jordarter som neodym og praseodym er viktige både for det grønne skiftet og for forsvarsmateriell, samtidig som Europa i dag importerer 98 prosent av slike råvarer til sterke magneter fra Kina.

Reistad viser til at både U.S. og EU varsler tiltak for å styrke mineralutvinning utenfor Kina. Etter hans vurdering må Fensfeltet være klart til produksjon innen det tidsvinduet der EU ruller ut økonomiske støttepakker, ellers kan europeiske myndigheter vende seg til andre land som Usbekistan eller Brasil.

Planprosess og miljøhensyn i Telemark

I april varslet staten at den overtar saksbehandlingen av Fensfeltet fra Nome kommune. Regjeringen opplyser i en pressemelding at kommunen opplever store arealkonflikter og ulike nasjonale hensyn som må veies mot hverandre, og selskapet forventer at statlig behandling gir en raskere og bedre planprosess.

Prosjektet møter samtidig lokal motstand knyttet til naturinngrep og mulige konsekvenser for rødlistede arter. Reistad sier derfor at selskapet har valgt en dyrere løsning enn tradisjonelt dagbrudd, med elektrifisert underjordsdrift, tilbakefylling av overskuddsmasser og en deponiløsning som skal redusere både naturinngrep og miljøutslipp.

For norsk mineralnæring kan framdriften på Fensfeltet bli en test på om landet klarer å posisjonere seg i den europeiske oppbyggingen av nye råvarekjeder. Dersom prosjektet får rask nok avklaring, kan det styrke Norges rolle i leveranser til industri og energiomstilling i Europa.

I vår tidligere omtale av Oljefondets utvikling beskrev vi hvordan fondet har vokst fra et første innskudd på under 2 milliarder kroner i 1996 til rundt 21.000 milliarder kroner i dag, drevet av politisk forankring og en langsiktig investeringsstrategi. Vi pekte også på hvordan klare rollefordelinger og disiplin i forvaltningen – blant annet økt aksjeandel og verdistyrte kjøp gjennom finanskrisen – har vært avgjørende for å bygge store statlige verdier over tid.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.